Terry Hayes – Jeg er Pilegrim

Høyspenning fra første til siste side

Når man som leser sier til seg selv at nå må du ta en liten pause, ikke sluke all spenningen i ett jafs – da er det ei god bok. Og dette er ei slik bok. Jeg måtte ta flere pauser – ufrivillige – for å fordøye det jeg hadde lest. Ikke så rart kanskje, når boka er på nærmere 800 sider.
Boka starter som en tradisjonell krim – med et bestialsk drap i New York. Et drap der gjerningsmannen – eller kvinnen – ikke har etterlatt seg et eneste spor. Den lokale etterforskeren får etter hvert hjelp av en «pensjonert» agent – Pilegrim, som har skrevet ei bok for etterforskere om de perfekte forbrytelser – og hvordan etterforske disse. Når han oppdager at drapet følger oppskriften fra boka til å utføre den perfekte forbrytelse, blir han interessert i saken.
Samtidig blir Pilegrim kontaktet av sin tidligere arbeidsgiver til å forsøke å få tatt en internasjonal terrorist – Saraseneren. En terrorist som er som et spøkelse – ingen vet hvem han er. De står helt uten spor, men vet at han er i ferd med å planlegge et vanvittig angrep på den vestlige verden.
Drapet i New York og jakten på Saraseneren flettes svært elegant inn i hverandre, og jakten er i gang!
Mer vil jeg ikke fortelle om handlingen – vil ikke røpe for mye.
Men du verden for en thriller det blir.
I tillegg til selve handlingen får vi også bli bedre kjent både med Pilegrim – tidligere saker han har arbeidet med – og hans bakgrunn. Og vi får også en god bakgrunnshistorie om terroristen – om hvordan en liten gutt på grunn av hendelser i tidlig barndom utvikler seg til en fanatisk drapsmann.
Boka er en heseblesende reise fra New York til Tyrkia, fra Afghanistan til Pakistan, fra Gaza til Tyskland. For å nevne noen av de viktigste stedene. Og spenningen er der hele tiden, og selv om boka er så lang føles den likevel ikke slik. Det er få, om noen, unødvendige passasjer i boka. I tillegg er det et rikt persongalleri med mange spennende karakterer, som i tillegg er godt beskrevet.
Hvis jeg skal være kritisk til noe i boka, må det være at den har en ganske så sort/hvit holdning til muslimer, og at steder og personer i disse landene får en ganske endimensjonal behandling. Likevel kommer den også inn på at vestlig etterretning helt klart har masse svin på skogen de også. Boka er skrevet med en svært «vestlig» penn.
Men det får tilgis – siden det må være den mest spennende thrilleren jeg noensinne har lest.

Andre bloggere om boka: Artemisias verden, Tine Sundal, Bokbloggeir, BokBloggBerit