Tynne greier

Annabel jobber som bartender, er utdannet billedkunstner.
Christian er frontfigur i et band på vei opp?
De møtes, og vi blir presentert en ulykkelig kjærlighetshistorie.
Dette er i korte trekk bokas ytre handling.
Men det er først og fremst Annabel sine opp-og nedturer boka handler om. Mye foregår på det indre plan, med et skikkelig kaos av forskjellige følelser. Følelser som ofte oppleves i en eller annen form for rus, det være seg ren kjærlighetsrus, eller rus fremskaffet både ved hjelp av lovlige som ulovlige stimuli.

Så, i fare for å bli kategorisert som «Gretten Gammel Gubbe», vil jeg likevel få lov til å mene at dette er ganske så tynne greier. Også helt bokstavelig – kun 168 sider i et ganske lite format. Men også innholdsmessig skuffer boka. Det er en ulykkelig kjærlighetshistorie, men at ulykkelig kjærlighet så til de grader skal få styre et liv i nedadgående spiraler synes jeg blir for sært. Og dessverre er det stort sett det samme temaet som går igjen og igjen gjennom hele boka, noe som gjør at det ikke føles som det er noen særlig utvikling underveis.
Likevel er det noe som tiltaler meg også. Ravneberget skriver i en røff stil med et muntlig språk som flyter godt, og hun øser på av sine erfaringer både som bartender og rockemusiker i Oslo. Innimellom er det gode tilløp slik at jeg blir interessert, men dessverre er disse øyeblikkene alt for korte og alt for sjeldne, og det blir tilbake til det samme igjen. Og jeg sitter igjen med en følelse av at det er ganske klisjeaktig det hele. Men det kan selvfølgelig bare være at det er jeg som tror at slik er klisjeene i et rocka miljø i Oslo, og at boka oppleves annerledes for yngre lesere.

Andre bloggere om boka: Les mye, Pervoluto, Kasiopeiias bøker

ravneberget     terning2

 

Annonser