Helt på vidda

August 1977. Jon, en sliten, småkriminell dopdealer har fått et oppdrag som leiemorder som han ikke klarer å fullføre. Derfor er han på vill flukt fra Fiskeren (storgangster som vi møtte i «Blod på snø»). Han har svindlet Fiskeren, men ingen svindler Fiskeren og kommer fra det med livet i behold.
Han vil bare komme så langt bort som mulig, og har derfor endt opp i ei husklynge et sted i Finnmark. Her møter han først samen Mattis, så den ti år gamle, rødhårete Knut, og hans mor, Lea, Læstadianer, kirketjener og «vaskekjerring» i kirka der han tilbringer sin første natt. Ved hjelp av disse personene ender han opp i ei lita jaktkoie inne på Finnmarksvidda – derav overskriften – vår helt er på vidda (lurte dere der). Vel, egentlig er vel vår helt helt på vidda også i bokstavelig forstand, oslogutt som han er.
Mer sier jeg ikke om handlingen, i fare for å røpe for mye. Men handling er det, så det holder!

I en av mine tidligere bokomtaler skriver jeg om hva som gjør bøker til store opplevelser for meg. Det er når forfatteren får meg til å lage bilder i hodet mitt mens jeg leser. Og det gjør Jo Nesbø så til de grader i denne fortellingen. Så levende blir det at det er like før jeg begynner å klaske mygg der inne på vidda. Språket er levende, potent og effektivt. Ikke et ord er overflødig, ingen detalj er med uten en mening. Er det kan hende en liten passus du lurer på hvorfor han skriver, kan du ta deg f.. på at forklaringen på nettopp den dukker opp senere i boka. Det er så blankpusset og skinnende, lekent og velkomponert, rått og vart, at jeg gir meg ende over.
Vennskapet som oppstår mellom den tiårige Knut og kjeltringen Jon er herlig litteratur. Likeså den varmen han beskriver Lea med, og også hennes læstadianske tro på, er hjerteskjærende vakkert. Skulle jeg ha en ørliten innvending må det være at samen Mattis kan oppleves en smule klisjèaktig, men pytt, det får så være. Nesbø gir også en bakgrunn til hvorfor Jon tar de valgene han gjør. Noe som gjør at du får en enorm sympati for denne småkriminelle fyren, du ønsker ham alt godt. I tillegg er det lassevis med underfundig humor som gjør at ihvertfall denne leseren stadig sitter og småhumrer. Så jeg har derfor bare en stor innvending, boka er alt for kort, leste den på under tre timer, jeg vil lese mer!

Andre bloggere om boka: Bokbloggeir, Reading Randi, Tine Sundal, Beathes bokhjerte, Artemisias verden, Betraktninger, My Criminal Mind, Solgunn sitt, Bøker & bokhyller, Min lille verden av bøker

mere blod     terning6
    

 

Annonse: