Et overflødighetshorn

Et avkappet hode og et sverd på toppen av Tryggvasonstatuen i sentrum av Trondheim.
Et bestialsk dobbeltdrap.
Ei gammel bok fra 1626 med forbindelse til den engelske statsmannen, filosofen og vitenskapsmannen Francis Bacon.
Et hemmelig brorskap som ønsker å endre og styre verden.
Drømmen om store penger og evig liv.
Og en politimann som liker sild og elsker Aalborgakevitt.
Slik er utgangspunktet for vårt fjerde møte med førstebetjent Odd Singsaker ved Trondheim politikammer.

Og for et møte det blir!
For en som ikke er overvettes glad i myter og konspirasjonsteorier som utgangspunkt for krimbøker (bortsett fra serien til Gert Nygårdshaug med herrene Drum og Skarphedin Olsen, da) kan dette virke som en litt for stor skål å svelge. Men neida, det går ned på høykant!
Hovedgrunnen til det er at, til tross for et ganske så vilt og virkelighetsfjernt plot, føles vår helt Singsaker så til de grader av kjøtt og blod. Jørgen Brekke makter, oppi all mystikken og konspirasjonene, å portrettere en etterforsker som oppleves ekte og genuin. Med sin livsvisdom som gjennomsyrer alt han gjør, med sin tvil både over jobben og tilværelsen. Og sin glede over å ha funnet kjærligheten på senhøsten av sitt eget liv.
Samtidig leder forfatteren oss gjennom et gigantisk tidsspenn, fra 1626 fram til vår tid, med hyppige tids-og stedsskift. England i 1626, verdensutstillingen i London 1862, om bord på et skip i 1911, USA i slutten av 2. verdenskrig, Oxford i 1980 – for å nevne noe. Og man kan lett bli forvirret av mindre, men forfatteren evner å lose oss trygt i land. Og gir oss i tillegg mange spennende opplysninger underveis. Her er det mye kunnskap ute og går.

Jeg nevner et virkelighetsfjernt plot, og jada, det er langt over grensen til det sannsynlige det hele. Men det gjør ikke så mye, så lenge det flyter lett, så lenge det engasjerer meg som leser, så lenge jeg blir underholdt, noe jeg blir så til de grader, og faktisk ganske så opplyst også. En ørliten avsporing her; allerede på første side gjør jeg en oppdagelse som gjorde meg så begeistret og spent at jeg måtte skrive en liten epistel her på bloggen.
Forfatteren sin måte å skrive på viser at han er engasjert og kunnskapsrik i forhold til det han skriver om, både det nære og det fjerne, både i tid og i sted. Han øser rundhåndet fra sitt overflødighetshorn.
Og når vår helt Odd Singsaker kommer ned på beina også denne gang er det bare å starte med å glede seg til neste møte, det kommer nok…..

Takk til Juritzen forlag som sendte meg et lesereksemplar av boka.

Flere av Brekke: «Avgrunnsblikk» , «Alle kan drepe», «Menneskehunger», «Andre guder», «Nå har natten alt».

Andre bloggere om boka: Artemisias verden, Tine Sundal, Min bok- og maleblogg

paradisplaneten  

 

 

 

 

 

 

terning5