Heine Bakkeid – Jeg skal savne deg i morgen

Mørkt, vått og kaldt

Stavanger og høst.
Thorkild Aske slipper ut av fengsel.
Han er tidligere avhørsleder i Spesialenheten for politisaker. Han har sonet en dom i en sak som også gjorde at han mistet jobben.
Han har et mislykket selvmordsforsøk bak seg fra fengselsoppholdet. Thorkild slipper ut uten noen ting, ingen jobb, ingen utsikt til jobb, fraskilt, uten venner. Eneste han har er lommene fulle av diverse medikamenter for å døyve smertene, både de fysiske og de i sjelen. Og uklare minner om det som hendte den gang alt gikk galt.
Noen kjenninger har han fremdeles, og de mener han skylder dem noe etter hva som skjedde den gang han havnet innenfor murene. Derfor vil de ha ham til å reise nordover, til et lite tettsted med et nedlagt fyr, som en ung mann vil forsøke å pusse opp til et opplevelsessenter. Denne mannen er nå forsvunnet.

Det blir en reise i et høstmørkt, høstvått og høstkaldt landskap. Et landskap som står i stil til hovedpersonens indre, som ikke har noe ønske om å gjennomføre denne reisen. Han har egentlig ikke noe ønske i det hele tatt.
Denne bakgrunnen, med et mørkt, vått og kaldt landskap, med en mørk og plaget sjel gir uttrykket Nordic noir en ny, forsterket mening. Dette må vel nærmest betegnes som Nordic bekmørkt.
For bekmørkt er det, nesten helt uten et eneste lite lyspunkt, verken værmessig eller stemningsmessig. Vår Thorkild velter seg så til de grader i sin tristesse, sin selvmedlidenhet, sine depresjoner, sine selvmordstanker og sine utallige medisiner. Så mye og så detaljert at det nærmest står i veien for selve handlingen. For hva skal man egentlig si til en detaljert beskrivelse av det å sette et klyster og virkningene av det? Eller obduksjon av et lik fra sjøen der sjøstjerner og andre bløtdyr popper ut av kroppens hulrom?
Men samtidig skal det også sies at det er ganske så virkningsfullt mye av det, i tillegg til at vi får noen solide doser ramsalt humor, av det sorte slaget, selvfølgelig. Persongalleriet der oppe i nord er spennende og godt beskrevet. Det samme gjelder steds-og miljøbeskrivelsene. Men dessverre, den store spenningen uteblir. Selv om finalen er ganske så original.
Forlagets presentasjon av boka kan tyde på at det kommer flere bøker om Thorkild Aske, og joda, jeg regner med at jeg kommer til å følge med, selv om jeg er noe skuffet over denne.
Takk til Aschehoug som sendte meg et eksemplar av boka.
(Denne boka finner du på lista mi over bøker med «Kriminelt dårlig vær«.)

Andre bloggere om boka: Solgunn sitt, Min bok-og maleblogg, Lukten av trykksverte

Flere av Bakkeid: Møt meg i paradis, Vi skal ikke våkne

jeg skal savne deg  

terning3

 

8 Comments

  1. Denne forfatteren er ny for meg, vet ikke hva jeg synes enda – holder på med min første bok nå – (Vi skal ikke våkne) – litt skeptisk. Ser du har ikke vært så positiv til forfatteren her da – men omtalen din er grundig som vanlig.

    • bjornebok

      1. mars 2020 at 10:39

      Da begynner du med den siste. Jeg var begeistret for bok to – Møt meg i paradis – den du leser har jeg liggende, og den skal leses.

  2. Jeg kjøpte pocketutgaven og den er ferdiglest nå. Jeg likte boka veldig godt. Utbroderingene hos patologen skummet jeg over, slik jeg bruker å gjøre.. (også da liket fra havet ble beskrevet) Dykkescenene på slutten var også noe omstendelig, men kanskje nødvendig?
    Ang Overtro/folketro, så er jo det som brukes i denne boka ganske vanlig nordpå.. Synes han lyktes godt med måten han brukte dette på, og også mediumet/healeren Merethe i historien.

    • bjornebok

      29. april 2018 at 17:38

      Nå er det en stund siden jeg leste boka, så har ikke så klare minner – men jeg synes å huske at overtro/folketro/enkelte av de nordnorske personene virket en smule overtydelig og karikert på meg – men nok en gang – gleder meg til neste 🙂

      • Ok. Det spørs kanskje hva man er vant. Jeg har truffet folk som disse flere ganger.. Hvis du tenker på Merethe og mannen..? Muligens andre i boka også.

  3. Det er passasjer med dårlig vær i hans nye bok; Møt meg i paradis også, Bjørn. Spesielt når de er i Lofoten på slutten av boka. Den likte jeg godt. Denne har jeg ikke lest, men den skal jeg skaffe meg …på tross av at du ikke ble så begeistret.;)

    • bjornebok

      23. april 2018 at 16:21

      Mye bra og mye middels i denne. Ser du liker den neste godt. Den ligger i bunka og skal leses.

Legg igjen en kommentar til Artemisia Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.