Uengasjerende 

Stockholm en regntung formiddag.
En syv år gammel jente kommer inn i banken, tar av seg et regntøy, og står naken, blodig og forslått midt i lokalet. Hun setter i gang en spiller med instrukser, og forlater banken med et stort pengebeløp for så å forsvinne i løse luften.
Kriminaletterforsker Leona Lindberg blir, noe motstrebende, satt på saken.

Dette er krim-debuten til Jenny Rogneby, og flere bøker om Leona skal være på gang. Om jeg kommer til å følge henne videre er nok noe tvilsomt siden jeg ikke lar meg engasjere i nevneverdig grad.
Riktignok bygger forfatteren opp en spennende etterforsker som er både uortodoks, effektiv og dyktig – med en mørk fortid (nå igjen!) som lagvis skrelles av og gir henne en viss dybde.
En og annen overraskende vri presenteres, og en viss spenning oppstår, men konstruksjonen blir for kunstig for denne leser. Jeg tror ikke noe særlig på det. Innimellom dukker de opp, disse krimbøkene der forfatteren vil ha deg til å heie på den skyldige. Noen ganger gjør jeg faktisk det, men denne gang kan jeg ikke si at motivene for å gjøre seg til forbryter er gode nok. I tillegg synes jeg det å bruke ei lita jente til å rane til seg millioner er moralsk forkastelig. Sympatien min havner derfor absolutt ikke på forbryterne sin side.
Heller ikke språket er helt i min gate. Flyten er ikke helt til stede med en noe klumpete fortellerstil. Og jeg har aldri tidligere lest så mange ganger at hun trakk lufta dypt ned i lungene – vi puster da alle sammen, uten å gjøre så stort nummer ut av det?
Så dette ble en ganske så uengasjert bokomtale av en heller uengasjerende bok.
Takk til Gyldendal for tilsendt eksemplar.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal

leona  terning2
Annonse: