Heidundrende debut

Denne boka vant prisen for årets krimdebut i Danmark i 2017.
Og jeg kan godt forstå hvorfor!

Vi befinner oss i København.
Journalisten Heloise Kaldan slikker sårene etter å ha blitt lurt trill rundt i en sak som har medført at både hun og avisen sliter med troverdigheten. Så hun regner med å måtte ligge svært lavt i terrenget en stund framover, og håpe på at hun får fortsette i jobben bare den verste stormen får lagt seg.

En dag dukker et mystisk brev opp i posthylla på jobben. Fra Anna Kiel. En kvinne som har vært etterlyst i flere år for et grufullt drap på en anerkjent advokat som var sønn av en av landets rikeste menn.
Brevet er svært gåtefullt, men kan tyde på at Anna Kiel er interessert i å komme i kontakt med journalisten, og hun antyder på finurlig vis at de kan ha noe til felles i denne saken. Noe Heloise ikke kan forstå. Hun har aldri møtt denne kvinnen.

Politimannen Erik Schäfer var i sin tid den som hadde ansvaret for etterforskningen av Anna Kiel-saken. Saken anses som løst, men mangler det mest vesentlige – å få tatt den skyldige. Via et par omveier får Schäfer kontakt med Heloise, og de forstår snart at de er nødt til å samarbeide om saken. Heloise vil finne ut mer om denne kvinnen, Schäfer vil arrestere henne.

Prisvinner dette, altså. Og gudbedre som hun skriver, Anne Mette Hancock. Hun har akkurat den stilen jeg elsker i krimbøker, røff, slentrende og ikke minst humoristisk. Hele boka er krydret med herlige scener i et fandenivoldsk språk som gjør at jeg gliser rått til tider. Det flyter så florlett avgårde, nærmest friksjonsfritt, slik at det blir en fryd å lese.

Hovedpersonene, journalisten og politimannen, står godt til hverandre, og får etter hvert respekt for hverandre og det arbeidet de må gjøre. Det virker som forfatteren har skapt to typer hun er blitt glad, og dette klarer hun å formidle til meg som leser, slik at jeg blir glad i dem jeg også. Og ikke minst – jeg tror på dem.

Plottet bygger hun opp gradvis, og tar seg godt tid. Men hele tiden er underholdningsverdien så stor at det aldri blir kjedelig å lese. Så, et godt stykke over halvveis kommer et vendepunkt som får grøssene til å risle nedover ryggraden. Det blir vondt og mørkt. Og spenningen eskalerer. Og dette vendepunktet er smått genialt. Den så jeg ikke komme!

En heidundrende debut, dette! Og litt googling forteller meg at en ny bok med de samme hovedpersonene er på beddingen i Danmark i disse dager.
Boka er glimrende oversatt av  John Erik Frydenlund, og jeg håper inderlig at han ikke har altfor mye å gjøre den nærmeste tiden, slik at han kan skynde seg å oversette oppfølgeren. For den skal jeg lese!

Andre bloggere sin mening: Min bok-og maleblogg

Takk til Vigmostad & Bjørke for boka.

Flere bøker av Hancock: Mercedes-snittet, Pitbull