Geir Tangen – Død manns tango

Dance Macabre

Siste kapittel i trilogien om Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll, og jeg er ikke sen om takke ja når Geir Tangen byr opp til dans.

Noen måneder er gått siden Viljar og Lotte opplevde sine livs mareritt i forrige bok. Viljar er så vidt kommet på beina, eller rettere sagt på ett av beina, det andre ble skutt i filler. Så han humper rundt med stokk, og er så vidt tilbake i jobb hvor han sysler med en podcast sammen med kompisen Jossen.
Lotte er en blek skygge av den hun en gang var, et skjelvende persilleblad som strever med å komme tilbake i jobben som politietterforsker.
Og som et damoklessverd henger drapet på nynazisten Geirmund Bakken over dem. Vil noen kunne oppdage rollen deres i den saken? I så tilfelle totalt ødeleggende for dem begge.

Dette blir ikke en lettbeint showdans à la Skal vi danse. Jeg har så vidt fått åpnet boka før det første drapet blir begått, og det går ikke mange sidene før det neste kommer, begge utført på herlig grufullt og grotesk vis.
Så med to blodferske drap pluss Viljar og Lotte fullstendig ute av vater starter det som skal bli en Dance Macabre.

I de to første bøkene fråtset Geir Tangen i krimsjangerens virkemidler, kjælte med klisjeene, boltret seg i ordspill og ordkløverier, lekte med leseren.
Nå er det adskillig mørkere, og han står med begge beina solid plantet i nordic noir-landskapet, selv om vestlandsværet ikke spiller helt på lag i så måte, det er overraskende sommerpent denne gang. Jeg synes denne dysterheten, disse mørke undertonene kler historien og viser en ny side av Geir Tangen som forfatter.

Så selv om noe av løssluppenheten har forsvunnet, er drivet og tempoet til stede i fullt monn fremdeles. Sidene virvler avgårde stort sett hele tiden, selv om takten senkes noe i enkelte partier. Men det blir omtrent som en dansekveld på lokalet, det kan være godt med en pust i bakken innimellom.

Død manns tango er et spennende og verdig punktum i trilogien. Og jeg kommer til å savne dem, Viljar og Lotte. Samtidig står det respekt av avgjørelsen om å stoppe her, siden så mange lesere roper om mer. Uansett er jeg sikker på at det kommer flere utspekulerte drap fra denne pennen i årene framover.
Noe jeg gleder meg til.

Så til slutt gjenstår bare å bukke og si tusen takk for dansen, Geir!
Og når jeg likevel står her på dansegulvet, andpusten med blussende kinn, må jeg innrømme at jeg faktisk savnet dem litt, disse ordspillene dine. Nå fikk du hakeslepp, tenker jeg 😉

Boka har jeg for det meste lest, men noen kapitler hørte jeg, lest av forfatteren selv, med god innlevelse og på herlig dialekt.
Derfor takk både til Gyldendal og Lydbokforlaget for boka.

Andre bloggere sin mening: Min bok- og maleblogg, My Criminal Mind

Flere av Tangen: Maestro, Hjerteknuser, Vargtimen

10 Comments

  1. Jepp – dette var en innertier fra Tangen! Nettopp ferdiglest, og sitter med samme følelse som deg. Strammet inn fra Hjerteknuser, og med større tyngde. For ikke å si avslutningen. DEN likte jeg!

  2. Åse-Berit Rolland

    15. oktober 2018 at 21:46

    Fengande krim, frå første stund…
    Gler meg til besøk, der forfatteren les…

  3. Se der ja, det ble jo innertier 🙂

  4. Festlig og svært riktig omtale. Enig i det du skriver om språket i boka. Ikke tvil om at vi som har lest bøkene liker dette, og venter spent på hva Tangen byr på neste gang.

  5. Herlig omtale Bjørn 🙂 Du skriver jo fantastisk godt selv. Takk for linking 🙂

Legg igjen en kommentar til Marianne Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.