Søren Sveistrup – Kastanjemannen

Bloddryppende spenning

Dansk krimdebutant, dette, og det hele åpner med noen aldeles grufulle drap en iskald høstdag i 1989. En hel familie blir utslettet, og synet som møter politimannen på åstedet er makabert. Det er forøvrig det siste han opplever i denne verden før øksa faller…

Deretter er vi i nåtid hos Københavnpolitiet, og møter etterforsker Naia Thulin. Ikke særlig fornøyd med jobben, vil helst over i en annen avdeling. Privat er hun mor til lille snusfornuftige Le, samt at hun har en kjæreste sånn litt til og fra, når det måtte passe henne.

Så blir en kvinne funnet drept på en lekeplass. Den ene hånden hennes er skåret av, og over liket henger en liten kastanjemann.
Sosialminister Rosa Hartung er på vei tilbake til jobb. Et års tid har hun vært borte fordi dattera forsvant, og en mann har innrømmet å ha drept henne. Men liket er aldri funnet.
Så viser det seg at kastanjemannen på åstedet har fingeravtrykk fra Hartungs datter…

Denne boka plasserer seg midt i Nordic noir-sjangeren, alle ingrediensene er sterkt tilstede.
Været er nitrist. Alt er mørkt og forblåst og regntungt. Sånn sett må det være Danmarks verste høst noensinne. Boka har en stilig og sterk heltinne i Naia. Fra Europols tåkete kulisser kommer en motvillig Mark Hess sigende, en uutgrunnelig karakter med en ullen og grumsete fortid. De obligatoriske intrigene og revirkampene innad i politiet er hjertelig tilstede. Drapene er mange og spektakulære. Og i skyggene truer en ravende gal drapsmann med et sterkt hevnmotiv.

Så det høres kanskje litt kjent ut, dette?
Joda, mye av det har man på en måte lest før. Men det gjør ikke så mye.
Fordi historien har en helproff oppbygning, korte kapitler med høyt tempo, finurlige vendinger, interessante hovedpersoner og en stadig stigende, bloddryppende spenning. Kanskje unødvendig mye blod og gørr for sartere sjeler.
Motivet for ugjerningene ligger der klart som dagen, så spenningen er ikke av typen hvorfor, men hvem. Jeg hadde mine mistenkte underveis, men bommet fullstendig hver eneste gang.

En intrikat og spennende krim hvor sidene flakser avgårde i den iskalde vinden og legger seg som hvite høstblad på regntung asfalt. Og Thulin og Hess, det er bare å merk seg navnene først som sist. Etter en slik sterk og vellykket debut vil de to helt sikkert få mer å bryne seg på i årene som kommer.

Mesteparten av boka leste jeg, noen kapitler på lydbok, innlest av Jan Gunnar Røise. Derfor takk både til Gyldendal og Lydbokforlaget for boka.
Oversettelsen til Inge Ulrik Gundersen etterlater ingen som helst tvil om at jeg er i Danmark.

 

Annonser

2 Comments

  1. Denne ser litt nifs ut – men jeg ser du gir den bra score. Jeg har den både i lyd og papir – så jeg skal nok få lest den en gang – utrolig mye bra som har kommet ut denne høsten. Nå er jeg midt i Eleanor Oliphant – den ble mer og mer interessant. (Hun minner litt om Saga fra Broen)

    • bjornebok

      24. oktober 2018 at 17:52

      Den var ganske nifs også 🙂
      Artig sammenligning du har mellom Eleanor og Saga, forresten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2018 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.