Jørgen Brekke – Menneskehunger

Mørk og morbid

Bok #7 om politiførstebetjent Odd Singsaker ved Trondheimspolitiet.

Under en arkeologisk utgraving i sentrum av bartebyen blir det funnet et lik fra 1200-tallet. Ekstra spennende er det at i graven ligger et håndskrevet skinn. Men et aldri så lite antiklimaks blir det da det viser seg at det som står skrevet er oppskriften på levergryte. Mer uvanlig er det at ved nærmere undersøkelse viser seg at lårbeinet på liket er byttet ut med et av nyere dato. Og det er kokt.
Senere blir et lik hvor flere organer er fjernet og det ene benet skåret av, funnet i en konteiner i bakgården til en gourmetrestaurant. Den drepte er matskribent i Adresseavisa, en mann som nettopp har spydd ut av seg en anmeldelse av restauranten som var total slakt. En restaurant som i anledning utgravingen i byen har levergryte på menyen.
Og alt dette får vår sildespisende og akevittnytende politiførstebetjent i fanget på sin første arbeidsdag etter å ha vært i pappapermisjon.

Det er litt av en gryte Jørgen Brekke har kokt i hop denne gang. Som sedvanlig et intrikat plott med spor langt tilbake i tid, tilsatt en klype historiske elementer samt en dæsj folkeopplysning. Og fremdeles er Odd Singsaker den mest likandes etterforskeren i norsk krim.

Jørgen Brekke skriver godt, holder høyt tempo, i en lettlest, underholdende stil hvor han legger ut nøye tilmålte mengder blodig, fristende lokkemat underveis.
I de siste bøkene hans har jeg påpekt lekenheten som et ekstra krydder. Det er her i denne boka også, men kanskje ikke i like rikt monn.

Fordi det er en mørk og morbid historie som fortelles, hvor forfatteren mesker seg med innvoller og bloddryppende detaljer. Men det er også føde for intellektet, for eksempel i form av dette sitatet lagt i munnen på mesterkokken i en samtale med Singsaker:

«Jeg tenker som en kokk. Sånn jeg ser det, er verden til for å fortæres. Og er det ikke nettopp det vi holder på med? Vi sluker klodens ressurser, suger margen ut av jordskorpa til den er tom og spyr ut avfallsstoffene i atmosfæren. En dag er måltidet over og menneskeheten går fra bordet. Men har det ikke vært verdt det? Sånn jeg ser det, er Gud den perfekte kokk, han har servert et herremåltid, vidunderlig, smakfullt og vakkert, han har latt oss fråtse. Vi vet alle at festen en dag tar slutt. Det er bare å nyte mens det varer.»

Noen innvendinger har jeg dog, så tilbake til blodet. Det er mye av det. Manglende kroppsdeler og teorier rundt fenomenet kannibalisme i nyere kriminalhistorie gjør det tungtfordøyelig selv for en krimentusiast. Og en del overdrivelser i hvor mye enkelte får gjennomgå, og likevel overlever blir det. Og så denne trenden i nyere krimbøker som jeg er ørlite skeptisk til – hvor forbrytelsene kommer tett på etterforsker og det blir personlig. En effektiv spenningsforsterker, joda, men det får da være måte på.
Spenningen er der gjennom hele boka, og eskalerer forbilledlig mot slutten, men glir av og til over kanten både hva gjelder troverdighet, timing og logikk.

Men bevares. Det er et overdådig og godt komponert måltid vi blir presentert. Utallige retter. Godt krydret. Elegant dandert. Etter å ha fortært de 350 sidene er jeg godt forsynt, legger fra meg tøyservietten på den hvite duken mens de blafrende talglysene speiler seg i den mørke vinen, og begynner allerede å glede meg til å komme tilbake neste gang.

God fordnøyelse!

Vekselvis lydbok, innlest av Torgeir Reiten, og papirformat. Takk til både Lydbokforlaget og Gyldendal for lytte/leseeksemplar.

Flere bøker av Brekke: Paradisplaneten, Avgrunnsblikk, Alle kan drepe, Andre guder, Nå har natten alt

15 Comments

  1. Tenk – jeg har ALLE Jørgen Brekke-bøkene tilgode! 🙂 Det er så mange gode krimforfattere at jeg har ikke klart å komme meg gjennom en brøkdel. Er ikke det flott? Går ihvertfall ikke tom for bokidéer med det første! Jeg har notert meg godeste etterforsker SINGsaaaaaker tidligere, men ennå ikke kommet igang. Takker for påminnelsen, selv om det nok går «litt» tid før jeg kommer igang. Men når jeg først gjør, så kan jeg sluke på samlebånd. DET liker jeg 😀

    • bjornebok

      18. august 2019 at 15:40

      Du er sååå heldig 🙂
      Krim fra Trondheim er obligatorisk for meg siden det var min studentby. Og Fredrik Skagen skal ha mye av æren for at det også er en solid krimby!
      Sånn samlebåndssluking har jeg ikke mot til – i hvert fall ikke hvis det er mange å ta igjen – men at det er mye som frister der ute er sikkert!

    • Tine: Kan du i det hele tatt vurdere å ikke lese Brekkes nye krim? *lettere rystet*

      Bjørn: Rakk ikke å skrive omtale i dag, siden jeg måtte til en lokasjon nearby (restauranten av stål og glass) samt en kirke i nabolaget, for å ta bilder til innlegget. Ja, jeg bor jo midt i suppa, eller bakgården, eller hva man nå kaller det..
      Og så måtte jeg se Shetland, da vet du.

      I morgen , så kanskje..

      • bjornebok

        19. august 2019 at 09:29

        Og jeg så deg på bilde fra lanseringsfesten av boka, så jammen er du midt oppi det 🙂

        • Ja, jeg var der som mange år før. 🙂 Det er en tradisjon blitt.
          Men jeg bor midt i handlingen i Menneskehunger. Nye Lilleby rett ved restauranten (RL Credo- fiktivt Honningkrukka) , og et steinkast fra Lade kirke som Mjølner ble begravet i.

          • bjornebok

            19. august 2019 at 16:24

            Blir jo nesten litt skummelt med et slikt nabolag 😉

            • Absolutt. Tør ikke gå dit å spise , annet enn fisk og grønt.
              Var litt skummelt da jeg skulle ut i mørket med søppel i kveld, kan gjemme seg mye rart i kjellergarasjen som jeg må gjennom og i containerene vi hiver søpla i.. Ikke sikkert de holder sg kun til restaurantens bakgård.;) Ooohh..

              • bjornebok

                20. august 2019 at 09:49

                Så du vil ikke prøve deg på levergryte?

                • Absolutt ikke. Jeg skal bli vegetarianer, i alle fall pescetarinaer. Tror jeg. I alle fall aldri mer mørke kjøttgryter..;)

                  Ps.. omtale er skrevet og lagt ut..

                  • bjornebok

                    20. august 2019 at 11:18

                    Fransk gryte med silkemykt biffkjøtt kokt i masser av rødvin, jeg sikler bare jeg tenker på det …
                    Du kan da ikke mene det du skriver om mørke kjøttgryter?
                    Omtalen var smakfull som bare det 🙂

                    • Det går sikkert over, men i etterdønningene av boka er det så lett å assosiere..

                      Takk, det var da berre lekkert.:)

  2. Flott omtale, som hjalp meg i mine tanker om jeg skal lese boken eller ikke. Du nevner to aspekter som jeg selv har fått nok av, det at ugjerningsmannen kommer tett på etterforskeren privat, og at de overlever det utroligste.
    Er virkelig Odd Singsaker mer likanes enn Jørgen Jæger sin Ole Vik?

    Så at du likte Gjemsel veldig godt selv syntes jeg ikke den var særlig spennene, og ble litt irritert over hvem gjerningmannen var 🙂

    • bjornebok

      18. august 2019 at 11:53

      Takk Tine!
      Jeg liker nok Odd bedre enn Ole – er ikke kjempestor fan av sistnevnte.
      Gjemsel var glimrende for min del.
      Godt at meningene er forskjellige av og til, ellers hadde vi endt opp med at alle leser det samme 🙂

  3. Fin omtale. Skal snart lese den. Var på boklanseringen sist fredag. Alltid inspirerende det. Og alltid spesielt interessant med “lokalkrim”.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.