Dyster og gripende

Torkil Damhaug tar oss denne gang med ut av gamlelandet, til hjertet av Europa, til Ungarns hovedstad Budapest. En by jeg besøkte noen råkalde februardager i 2015.
En vakker by, nå innhyllet i tung og regnfull høsttåke.

Boka starter med en sterk prolog her hjemme før den forflytter seg til Budapest, til markedshallene, et av de obligatoriske turistmålene i byen. To hjemløse brødre, Karol og Marek, 14 og ti år gamle, er småkjeltringer som stjeler hva de kan for å overleve. Denne dagen stjeler de noe de ikke burde gjort.

I 2007 ga Torkil Damhaug ut kriminalromanen «Se meg, Medusa», hvor legen Axel Glenne var hovedperson.
Nå møter vi dattera hans, Marlen (21), som er medisinstudent nettopp i Budapest. Hun blir frastjålet et arvesmykke av de samme to småkjeltringene.

Slik blir vi med på en rystende reise i byens underverden hvor den absolutte ondskap er på jakt etter brødrene, og etter hvert også Marlen …

Hvis jeg skulle forsøke å sette noen etiketter på boka må det bli dyster, tragisk og gripende.
Særlig gjelder dette fortellingen om de to brødrene. Som lever et liv i de mørke skyggene. Uten håp om en framtid. Skittent og illeluktende, men likevel med en menneskelighet i bunn. Hvor storebror kjemper for overlevelse, og for å gi lillebror troen på at de en gang vil finne mor igjen.

Marlen Glenne er en sammensatt karakter med en tung ballast som avsløres i små drypp underveis. Et spennende portrett av en ung kvinne som er både sterk og svak på samme tid.

Torkil Damhaug skriver som alltid godt. Mer korthugd i stilen, ikke like dvelende og søkende inn i personenes indre slik vi er vant med fra de siste bøkene. Med en intensitet og innlevelse i de to barnas skjebne, med en dirrende harme over ondskapens kynisme.

Men hvorfor har forfatteren valgt Budapest og Ungarn?
Landet har en broket historie med gjentatte okkupasjoner, grovt skissert av en av personene i boka. Under siste verdenskrig skjedde grusomme forbrytelser i landet. Jødene og sigøynerne ble nærmest utradert. Dette blir koblet opp mot politiske strømninger i dagens Europa. Strømninger hvor ultranasjonal ekstremisme er på full fart framover, ikke minst i dagens Ungarn. Hvor de samme folkegruppene igjen blir utsatt for overgrep og forfølgelse.
Marlen Glenne har som medisinstudent veiledere, hvor en er av jødisk slekt, en annen sympatiserer med det ultranasjonale.
Speiler forfatteren en urovekkende utvikling i Europa gjennom Marlens opplevelser?
Jeg tror kanskje det.
Et annet tema i boka er den katolske kirke og de mange overgrepene som er avslørt de senere årene. Kirkens unnfallenhet. Se en annen vei.

Jeg skal selvsagt ikke glemme at dette er en krimbok, en thrilleraktig høk over høk-historie som er spennende som bare det. Selv om noen av forfølgerscenene oppleves noe repeterende i oppbygningen.
Men jeg leser den også som en odyssé i menneskelig ondskap. Med de lesebrillene på blir det en rystende reise.

Flere bøker av Damhaug: En femte årstid, Glasshjerte

Takk til Cappelen Damm som sendte meg leseeksemplar av boka.