Dansk dynamitt

København.
Axel Steen er politimann.
Cecilie Lind, ekskona, er advokat.
Hennes nye mann, Jens Jessen, er visepolitimester i København, og sjefen til Axel.
Dudzic er en tvilsom kjendisadvokat, og tidligere lærer på jusstudiet da Cecilie var student. De var elskere en periode.
Moussa er gangster, hasj-og kokainkonge i København.
En tyster er på vei fra Serbia til Danmark for å felle Moussa.
Jens Jessen har blitt hvisket i øret at det finnes en informant svært høyt på strå i politiet.
Cecilie blir overtalt av Dudzic til å være Moussas advokat i den forestående rettssaken.
Axel blir utsatt for ei gedigen honningfelle, og blir filmet med buksene nede og nesa dypt i kokainfatet. Han er totalt i hendene på Moussa.
Og Dudzic lurer Cecilie, slik at hun sitter skikkelig i klisteret.
Forviklingar?
Joda, her går det for seg.

Akrash er gettoslang for politi.
Boka er den tredje i rekken om politimannen Axel Steen i Københavnpolitiet. Jeg har ikke lest de to første.
Og synes du Harry Hole kan være ute å kjøre innimellom i bøkene til Jo Nesbø, vel, han blir for en speidergutt å regne i forhold til denne Axel Steen.
Han røyker hasj, snorter kokain og drikker store mengder rein vodka, skylt ned med danske bajere, alt for å holde nervene i sjakk. Mens han prøver å være en slags far for den syvårige Emma, hans og Cecilies datter. Jobben er han bare så vidt innom uten å utrette noe som helst.
Før dette takraset av en sak detter ned i hodet på ham.
Det blir noen sanseløse dager og netter, inn og ut av rus, kvinner og strippeklubber, våpen og slåsskamper, fram og tilbake, tjo og hei i et evig surr. Og jeg tenker, orker jeg å fortsette med å lese dette her? Det er for far out til at det kan være vettugt.
Men så ,etter et par hundre sider, tar boka en skikkelig u-sving (jeg så den forsåvidt komme, ellers hadde jeg ikke lest så langt). Boka får en helt ny nerve, spenningen eskalerer til stadig nye høyder, og denne Jesper Stein skriver gnistrende spenningskrim etter hvert. Mot en avslutning som jeg ikke skal røpe her, men som det lukta svidd av lang vei.

Så sånn sett, jeg angrer ikke på at jeg fortsatte lesinga. Det ble en skikkelig spennende og underholdende dansk dynamitt ut av det hele.  Men til tider ganske så spinnvill.

Takk til Vigmostad & Bjørke som sendte meg boka.