Stilsikker

En grå og skitten forstad til London, året er 2000.
Alle tror at Anna er mer eller mindre gal. Hver dag kommer hun ut fra sitt beskjedne og grå rekkehus, med barnevogna si med lille Charlie i, for å pusse og gni på fem små fotspor i betongen ved det lokale bilverkstedet der mannen hennes, James jobber.
Det de fleste ikke vet er at dette er de siste sporene etter sønnen deres Daniel på fire, som forsvant for noen måneder siden. Fotspor avsatt i nylagt betong. Hun bebreider mannen for ikke å ha lukket døra den dagen sønnen forsvant. Han bebreider seg selv.
Etterforsker John Marvel klarer ikke å få en sak ut av hodet. Ungjenta Edie forsvant for et drøyt år siden, og det er en av ytterst få saker som han ikke har klart å oppklare. Han har lyst til å etterforske videre, men andre saker krever ham. Bedre blir det ikke når sjefen vil ha ham til å etterforske forsvinningen til bikkja til kona. Han føler seg latterliggjort.
En «synsk» har møter i ei nedslitt kirke i nærmiljøet. Her møter Anna kona til politisjefen. Begge har et stort savn, den ene etter sønnen, den andre etter hunden. Kan den «synske» hjelpe dem.
Gjennom saken med den forsvunne bikkja blir John Marvel klar over likhetstrekk mellom forsvinningen til Edie og sønnen til Anna. Begge forsvinningene skjedde innenfor et par kilometers avstand. Kan det være en sammenheng?

Belinda Bauer er glimrende når det gjelder å lage en setting du tror på. Dette inn til margen slitne nærmiljøet utenfor London blir så grått og skittent at du ser forfallet foran deg når du leser. Menneskene som holder til her har få illusjoner igjen, og du føler tristheten, tomheten og slitet. Livsgnisten har trasige kår. Denne tristheten, gråheten og trøstesløsheten kjenner jeg igjen fra boka hennes «Sannheten om livet og døden» som jeg leste ifjor.
Bauer skriver i en røff og direkte stil. Hos politiet er dialogene barske og humoren rå. Flere steder må jeg trekke på smilebåndet over den suverene frekkheten hun beskriver personene sine med. Det samme gjelder på bilverkstedet med sitt svarte arbeid og illegal utenlandske arbeidskraft som ingen skal vite om.

Belinda Bauer bruker lang tid på å etablere historien og miljøet, men det gjør ikke noe når hun er så stilsikker i det hun gjør. Jeg aner noe underliggende, noe farlig, noe skittent, noe fryktelig. Derfor; spennende blir det etter hvert, selv om hun også i denne boka røper gjerningsmannen i god tid før boka er slutt.
Jeg er ikke særlig glad i «overnaturlige» hendelser i bøker, så dette synske aspektet trekker ned troverdigheten noen hakk for min del. Samtidig er det såpass uklart framstilt, noe som gjør at det er kan være noe der, men ikke nødvendigvis. Akkurat som etterforsker John Marvel slites jeg i begge retninger.

Oppsummert blir dette ei bok med glimrende miljøbeskrivelser, sterke karakterer i de fleste rollene, men et noe svakt plot der spenningen lar vente på seg litt for lenge. Imidlertid har Belinda Bauer en  helt særegen måte å skrive på som griper meg som leser, akkurat der er hun knallgod.

Takk til Cappelen Damm som sendte meg boka.

Link til min omtale av «Sannheten om livet og døden» av samme forfatter.

den-synske terning4

 

Annonse: