Foyn i godt gammel slag

For femtende gang møter vi Svend Foyn. Denne noe rufsete, lettere forsofne, desillusjonerte og middelaldrende Tønsberg-advokaten får en ny sak i fanget. Og, skal det vise seg, en sak nærmere seg og sitt enn noen gang tidligere. Dattera Mari har startet opp studier i Tyskland. Hun ringer en dag og vil gjerne komme hjem en tur – det er noe hun vil snakke med foreldrene om. Og Foyn blir ekstra bekymret når hun presiserer at det ikke gjelder penger. Da må det være noe alvorlig denne gang. Hun kommer hjem til syttende mai, og sammen med henne og eks-kona er Foyn på torget i Tønsberg for å høre på tale for dagen. Og der blir taleren skutt. Tønsberg kan se ut til å være rammet av internasjonal terror, og befinner seg plutselig i sentrum for en gedigen mediestorm.
Ganske raskt viser det seg at attentatet i Tønsberg kan ha noe med Mari sine opplevelser i Berlin å gjøre. Når også vår gamle kjenning, politietterforsker Wilhelm Mørk blir involvert, blir det etter hvert ganske så komplisert for vår kjære advokat.

Forrige Foyn-bok, «Ren samvittighet«, syntes jeg var en tynn affære, og beskrev den som «Mehlum på tomgang«. Denne gang synes jeg Mehlum er tilbake i godt, gammelt slag. Alle de kjente og kjære ingrediensene er med: Foyns anstrengte forhold til eks-en, etterforsker Wilhelm Mørk med sine stinkende franske sigaretter, hunden Hulda, den slitne Jaguaren, forholdet hans til Kripos-etterforsker Alice Anderson, den haltende advokatpraksisen, snekka og ikke minst overrettssakfører Salvesen. Sistnevnte har en mer sentral plass i denne boka enn tidligere, en karikert personlighet som gjør mye med bokas humor. Og humor er en viktig ingrediens i bøkene til Mehlum. Og, heldigvis, denne gang sitter den, både underfundig og kynisk i stilen, slagferdig og bitende ironisk.
Handlingen fører oss også utenlands, både til Berlin, det sørlige Spania og til Buenos Aires. Dette er grep som gjør boka mer levende – han har noe nytt å fortelle, nye steder å beskrive. Særlig dagene (og nettene) i Buenos Aires levendegjør Mehlum på en ypperlig måte – med sitt dampende uteliv – og ikke minst med sin tango.
En innvending har jeg likevel: Det at historien knyttes så nært til hans nærmeste blir svært usannsynlig og direkte søkt. Troverdigheten til hele boka settes dermed på prøve. Men, likevel, når det irritasjonsmomentet tas bort, er det mye god underholdning tilbake. Boka har driv, hele veien, men mangler kanskje likevel den store, dirrende spenningen som et par av hans aller beste bøker har hatt. Uansett er jeg glad for å ha en levende og til tider sprudlende Svend Foyn tilbake. Denne gangen satt den – rett i sikringsboksen.
Takk til Gyldendal som sendte meg et lesereksemplar av boka.

Andre bloggere om boka: Artemisias verden, BokBloggBerit, My Criminal Mind, Betraktninger

Link til flere omtaler av Mehlums bøker, «To komma åtte sekunder«, Hvit engel, svart natt, Fornemmelse av skyld, Lang tids reise 

et hardt slag     terning5