Et vemodig farvel

For tredje gang tilbake på Isle of Lewis til siste bok i trilogien.
Eks-politimann Fin Macleod har fått seg jobb som sikkerhetsansvarlig for en gigantisk privateiendom, hvor hovedoppgaven er å bekjempe tjuvfiske og tjuvjakt.
Den siste tiden har han gjenopptatt kontakten med sin beste venn fra ungdomstiden, Whistler Macaskill. En fri sjel som lever av det naturen har å gi, blant annet fisk og vilt. Så ikke overraskende blir Whistler en av dem Fin må holde et ekstra øye med.

Under en fjelltur i et forrykende uvær blir de to vennene vitne til et utrolig naturfenomen – en hel innsjø forsvinner.
Og i mudderet på bunnen av sjøen står et rødt småfly, så godt som uskadd, med kjennetegn Fin kjenner igjen øyeblikkelig. Flyet til kameraten deres, Roddy, som forsvant for sytten år siden. Roddy som var blitt rockestjerne. I et band Whistler også hadde vært med i.
Og i cockpit finner de et ille tilredt lik med skader som må skyldes noe annet enn en flystyrt. Flyet er jo like helt.

Som i første bok i trilogien, «Svarthuset», leder historien tilbake i Fins liv, denne gang til ungdomsår og tidlig studietid.
Peter May forteller nært og varmt om vennskap, temperamentsfullt om lidenskap og kjærlighet, intenst om studentmiljø og interne stridigheter i bandet.
Vi får vite adskillig mer om Fins forhold til Marsaili som vi kjenner fra de to første bøkene, og en annen sentral skikkelse i boka er Maidred, vokalist i bandet, en usedvanlig kvinne som ingen forble upåvirket av.

Lewisbrikkene er den boka i trilogien som kommer nærmest et vanlig krimplott av de tre bøkene. Noe oppkonstruert etter min mening, og litt for enkelt å gjette seg til. Derfor ikke overvettes spennende, men likevel finurlig skrudd sammen.

Igjen er det språket som overbeviser mest, forførende i personskildringene, suggererende i naturskildringene, så levende fortalt at man er til stede i ungdommenes mange intrikate viderverdigheter. Vær og vind kjennes på kroppen, og miljøbeskrivelsene av det vesle samfunnet er genuint.

To historiske fakta er flettet inn i historien. Lewisbrikkene er sentrale i handlingen, sjakkfigurer som trolig har sin opprinnelse i Trondheim. De kan du lese mer om her.
Et av tidenes verste skipsforlis spiller også en viktig rolle, Iolaire som gikk ned utenfor Isle of Lewis 1. januar 1919.
I det hele tatt har det vært mye å lære av denne trilogien, og google er flittig brukt under lesningen.

Lewisbrikkene er storslått lesning, kraftfullt, velskrevet og medrivende. Et vemodig farvel til Isle og Lewis og Fin Macleod. I hvert fall for denne gang …
Lewistrilogien anbefales på det varmeste til dere som liker velskrevet kvalitetskrim!

Ragnhild Aasland Sekne har igjen gjort en formidabel oversetterjobb .
Også denne gang lydbok, innlest av Sigurd Myhre.
Takk til Lydbokforlaget for boka.

Andre bloggere sin mening: My Criminal MindArtemisias verden, Beathes Bibliotek, Rose-Marie, Hverdagsnett, Lillasjel,

Flere av Peter May: Svarthuset, Lewismannen

 

Annonser