På det jevne

Oregon, USA. En brennhet dag.
To mennesker blir funnet skutt på en bensinstasjon.
På et opptak fra åstedet finner man sytten år gamle Telly Ray Nash med en pistol i hånda. Han har en mildest talt broket fortid. Vokst opp med misbrukerforeldre. Som  niåring tok han livet av dem, for å skjerme sin lillesøster.
Nå bor han i fosterhjem. Når politiet kommer dit blir de møtt av et grufullt syn.

Profilererparet Rainie Conner og Pierce Quincy blir raskt involvert i saken. De har ei tretten år gammel fosterdatter, Sharlah. Søster til Telly!

En storstilt menneskejakt blir satt igang. Telly må finnes før flere drap blir begått.
Og Sharlah vil finne broren sin før han blir skutt.

I tillegg til hovedhistorien får vi korte glimt av livene til Sharlah og Telly, både hva som hendte da de bodde sammen med sine egentlige foreldre, og hver for seg hos sine nåværende fosterforeldre. Disse bihistoriene synes jeg fungerer svært godt.

Som thriller er den helt grei, med et effektivt språk uten de store krumspringene. Troverdig om politiets slit og tøffe hverdag og med den obligatoriske spenningseskaleringen mot slutten. Men jeg synes det hele virker litt konstruert.
Og for å illustrere det kan jeg nevne noe av hva som står i etterordet. Forfatteren skriver at hun hadde en meningsmåling på facebook der hun spurte leserne hvem de ønsket hun skulle skrive bok om denne gang. Svaret ble Conner og Quincy. Videre står det om en veldedig auksjon av roller til boka, slik at den som byr mest blir skrevet inn i boka og kan sikre seg litterær udødelighet. Det blir litt sånn ok, da vet jeg det, og ut fra det skal jeg snekre sammen min neste thriller.

Det til side – det er en solid snekret fortelling som vitner om dyktig håndverk, og et stort pluss for historiene til Telly og Sharlah.

Andre bloggere sin mening: Myriams boble, My Criminal Mind, Boktimmy

Boka er oversatt av Linda Marie Vikaune.
Takk til Cappelen Damm for boka.

Annonser