Troverdig

Dette er forfatterens fjerde krim siden debuten i 2012. Jeg har ikke lest de tre første bøkene hans. Eirik Husby Sæther jobber som kriminaletterforsker i Oslo.

Historien forfatteren presenterer er todelt; en «historisk» del som starter så langt tilbake som 1906 og som går fram til begynnelsen av seksti-tallet, og en del som foregår i nåtid. Begge delene foregår i miljøet rundt Akerselva.
Bokas hovedperson er kriminaletterforsker Mikael Wulf som i starten av boka må flytte sin mor til et pleiehjem, hun er i ferd med å bli dement. Inne på rommet reagerer hun på en blodflekk på puta. Mikael blir mistenksom og sjekker liket til den avdøde, og finner ut at hun ble drept på utspekulert vis.
I og med moras demens vil Mikael gjerne få henne til å fortelle familiens historie før hun forsvinner helt. En familiehistorie han vet inneholder mye tragedie, men han kjenner ikke detaljene. Og på elegant vis fletter forfatteren disse to delene sammen til en.

«Det blå barnet» er ei forholdsvis kort bok, kun 250 sider. Men det er to fortettede historier som presenteres slik at den likevel føles innholdsrik. Språket er forholdsvis enkelt, historien fortelles rett fram uten de helt store krumspring. Hovedinntrykket er fremfor alt at boka føles ekte og troverdig.
Bokas absolutte styrke er de avsnittene som omhandler «gamle dager». Slitet og fattigdommen han beskriver føles ekte. Jeg kjenner kulda i de gamle fabrikkbygningene og trekken i de slitne boligene. Jeg merker håpløsheten til arbeiderne. Et slit som inneholder få lyspunkt og så godt som ingen håp om en bedre fremtid.
Like begeistret er jeg ikke over krim-mysteriet som skjer i nåtid. Forsåvidt greit framstilt, men uten den store spenningen. Likevel absolutt troverdig denne delen også. Eirik Husby Sæter kan det han skriver om, med sin bakgrunn som etterforsker.

Alt i alt ei nedtonet bok, dempet i uttrykket, men som likevel gjør inntrykk. En fin leseopplevelse.

Andre bloggere om boka: My Criminal Mind, Artemisias verden, Den kriminelle bokverdenen, Min bok-og maleblogg
Takk til Cappelen Damm som sendte meg boka.

 
Annonse: