Underholdende sjangerlek

Trondheims gråhårede politiførstebetjent Odd Singsaker er tilbake! Da er det bare å krølle seg godt sammen i godstolen og gjøre seg klar for nye mysterier med denne  likandes karen som starter hver dag med sild og akevitt.
Denne gang skal det handle om litteratur og krimbøker, og for en boknerd er jo det et ekstra pluss.

Det starter nemlig med herr Singsaker på bokbad, og der må han selvsagt ha mobilen avslått. Dermed går han glipp av tre meldinger fra sin kjære Felicia. Som må føde alene. Singsaker kommer en halvtime for sent.
En annen melding som også har tikket inn er fra kollega Jensen om en mann som ligger død på kjøkkengulvet hjemme. Skutt.
Denne mannen er førsteamanuensis ved NTNU med litteratur som spesiale.

Sentralt i historien står forfatteren Anthon Bruun, en lite vellykket forfatter. Helt fram til han ga ut krimboka «Alle kan drepe» som ble en kjempesuksess, og ga ham Rivertonprisen. Det er forresten Bruun som blir bokbadet der Singsaker er til stede, og «Alle kan drepe» blir en viktig rød tråd gjennom hele boka.
Sentralt står også sommeren 1992, der fem ungdommer har sommerjobb på et sykehjem utenfor Stockholm. Den sommeren skjer noe fatalt.

Jeg har hatt stor sans for denne serien om Odd Singsaker, og måten forfatteren framstiller ham på. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at denne etterforskeren vandrer rundt i gatene i Trondheim. Gater som vekker gode minner om fem år som student i byen for en liten mannsalder siden. Og denne boka er absolutt med på å befeste inntrykket jeg har av serien.

Jørgen Brekke skriver lett og ledig, med snert og humor, og et herlig innebygd driv som gjør at sidene fyker unna. Plottet er finurlig, karakterene troverdige og boka har en stadig stigende spenningskurve.
Det som imidlertid fenger meg aller mest denne gangen er lekenheten. Det virker som Jørgen Brekke må ha kost seg glugg ihjæl under skriveprosessen. For i tillegg til å være ei god krimbok er dette også ei bok om litteratur generelt og  krim spesielt.
Brekke leker med krimsjangeren, flere nålevende forfattere har sin plass i fortellingen, og Rivertonprisen nevnes til stadighet.

Jeg er erklært boknerd, og stadig på jakt etter små skatter. Og jeg finner en her også. Av og til legger forfattere inn små antydninger om andre forfattere og andre bøker. Jeg vet at Jørgen Brekke også har en blogg der han skriver om litteratur, og for en tid tilbake blogget han om boka «Ferskenen» av Johan Harstad. Og det dukker opp et par henvisninger til denne boka.
I bokhylla til offeret på kjøkkengulvet er nevnt flere bøker, blant annet av en viss forfatter Brandeggen. Dette er ikke en reell forfatter, men en fiktiv forfatter fra boka til Harstad.
I samme boka har Harstad et kapittel som heter «Ferskenen og den uregjerlige urinen». Brekke skriver at forfatteren Anthon Bruun hadde en novellesamling med tittelen «Ferskenblæresyke»!
Så de leker seg innimellom, disse forfatterne 🙂
Hele blogginnlegget hans kan du lese her.
(Og her er mitt om «Ferskenen».)

Boka er rett og slett god underholdning! Og jeg håper på flere gjensyn med Odd Singsaker, selv om han nærmer seg pensjonsalderen med stormskritt.

Andre bloggere sin mening: Artemisias verden, Min bok-og malebloggHverdagsnett,

Flere bøker av Jørgen Brekke: Paradisplaneten, Avgrunnsblikk, Menneskehunger, Andre guder, Nå har natten alt

Takk til Juritzen forlag for boka.