Rett i hjertet

Det er en stund siden denne boka dukket opp i postkassa, for så å bli liggende i den store bunka, ikke helt øverst. Nye bøker kom til, og det ble litt som når du ringer en servicetelefon – du rykker stadig bakover i køen.
Men et par begeistrede blogginnlegg fikk meg til å lete den fram for å la den bli med på hyttetur noen dager.

Og jeg hadde ikke lest mange setninger før jeg var fullstendig oppslukt.
Forfatteren tar meg med til Helgelandskysten, til distriktet rundt Sandnessjøen og øyriket utenfor.
Maria får uventet besøk av en skjeggete mann på rundt to meter, en mann som kommer inn på kjøkkenet hennes omgitt av et overjordisk lys, og som forfører både sinn og kropp.
Mannen heter Elias, og de ble i sin tid døpt i det samme vannet. For mange år siden forsvant han fra stedet sammen med sin far. Til USA. Der han ifølge ryktene har sittet årevis i fengsel.
Nå er han tilbake med en klippefast tro på sin Gud, og noe å hevne.

På samme sted bor Erling Bærø som er journalist og forfatter. En dag får han en telefon om at de vil filme boka hans, og at de vil filme den der.
Dermed invaderes stedet som av en gresshoppesverm av bibelske dimensjoner. Fordi det skal mange mennesker til for å lage en film.

Og dermed settes stedet fullstendig på hodet. Og for å bruke forlagets egne ord: «Her møtes spenning, begjær, humor og gudommelig tro så frodig og vakkert formulert som selve landskapet hvor alt foregår.»

Jeg vet av erfaring at man skal ta forlagenes baksidetekst med en solid klype salt, men denne gang kan jeg stille meg bak hvert eneste ord.

Kjell Erling Bardals historie hugger tak i meg fra første side. Selv har jeg kjørt deler av Helgelandskysten på en tur nordover. Det var dessverre en kjølig dag kledd i skodde, og jeg fikk se så altfor lite. Med et kraftfullt og livsbejaende språk åpner forfatteren opp landskapet for meg, og fører meg tett inn på livet til menneskene som bor der.

Boka er vanskelig å sette i bås. Den er på mange måter en spennende krim, med overgrep, hevn og drap som hovedingredienser. Men den har ikke en tradisjonell helt som står igjen i solnedgangen når kruttslammet har lagt seg.
Den handler først og fremst om mennesker, om hevn og begjær, om elskov og hat, om tro og tvil – og om kjærlighet.
Men det er ikke akkurat helt vanlige mennesker, mange av dem vi får møte. Og det er heller ikke dagligdagse situasjoner.
Tvert imot, boka er et overflødighetshorn av burleske påfunn og dampende frodighet.
En religiøs sekt, frimurere med sorte hemmeligheter, fargerike filmfolk med en virvelvind av en regissør i spissen, en østerriksk magiker som ankommer i en gul Trabant, kortvokste akrobater samt en dødbringende varan på rømmen, for å nevne noe.

Ei god bok for meg er ei bok som får fram følelser, og denne fikk fram hele registeret. Jeg humret og lo, ble sint og trist, oppstemt og glad. Og innimellom rant det jammen noen tårer også.
Ei bok jeg leste med hjertet!

Andre bloggere sin mening: Tine Sundal, Min bok-og maleblogg

Takk til Kjell Erling Bardal som sendte meg et signert eksemplar.
Boka fyker rett inn i hylla med favorittbøker.

 

 

Annonser