Hederlig debut

(Reklame. Boka har jeg fått som leseeksemplar fra Cappelen Damm.)
Debutantkrim fra Trondheim, byen jeg var student i en gang i forrige årtusen. Hyggelig å støte på steder og bygninger hvor man er kjent, selv om stemningen i boka er alt annet enn hyggelig. Fordi det skjer grufulle ting.

Bokas hovedpersoner er begge kvinner; patolog Silje Andersen og dommer Ingeborg Witsøe Berg.
Witsøe Berg mistet datteren sin i en ulykke for noen år siden, og sliter ennå med ettervirkningene. Nå er hun midt oppe i en større sak, hvor en av samfunnets støtter er tiltalt for overgrep mot sitt eget barnebarn.
Silje Andersen er i opplæring som patolog, og den første obduksjonen er av en sped, underernært gutt, hvor spor kan tyde på drap. Likevel er ikke politiet videre på hugget.
Men Silje er ikke den som gir seg så lett, og etter hvert gjør hun urovekkende oppdagelser hvor mye tyder på at flere av samfunnets støtter kan ha sine svin på skogen …
Etter hvert får hun hjelp av en gjennomtatovert ung mann ved navn Luca Stellander som er en kløpper på data, og det er kanskje ikke bare jeg som får  assosiasjoner til en kvinnelig svensk hacker i noen berømte thrillere …

Trondheim er en by kjent for sitt stadig skiftende vær med opptil fire årstider i løpet av et døgn. Denne historien foregår på vinteren, av det våte, mørke og kalde slaget uten så mye som et eneste lille solglimt etter hva jeg kan huske. Sammen med sinnsstemningene til våre hovedpersoner; Witsøe Berg som sliter med tapet av et barn, og Silje Andersen som er på flukt fra en voldelig samboer blir det innimellom nesten i mørkeste laget …

Persongalleriet er passe stort, virker troverdig og har en fin dybde.
Plottet er greit sammenskrudd, med små drypp som driver historien framover, men kan virke noe stillestående innimellom, før spenningen setter seg mot slutten. Da fyker sidene unna.

Boka har flere stemningsfulle partier der fortellertalentet kommer tydelig fram. Et hjerte og engasjement for samfunnets svakere individer er også tydelig i beskrivelsen av gatebarna. Og at hun fillerister disse hemmelige, okkulte manneforeningene (her i form av Frimurerne) som verner om sin makt og innflytelse  synes jeg er strålende.

I sum har dette blitt en hederlig debut, så jeg tar gjerne turen tilbake til Trondheim for flere møter med patolog Silje Andersen.

Andre bloggere sin mening: Artemisias verden