Fargerik og eksotisk

Yaa Gyasi er født i Ghana, men allerede da hun var to år flyttet familien til Alabama, USA. «Komme hjem» er hennes debutroman.

Forfatteren spenner opp et stort lerret med denne romanen. Fra 1700-tallet helt fram til vår egen tid, fra afrikanske Gullkysten (Ghana fra 1957) til USA, fra stammekriger og slavehandel til ghettoen i Harlem. Oppbyggingen er i form av en familiesaga, med utgangspunkt i to halvsøstre. Fra disse to følger vi mennesker i syv generasjoner framover, fordelt på fjorten kapitler som følger hver sin person.

Slaveri er kjent helt tilbake til oldtiden, men den slavehandelen vi kjenner best til startet på 1500-tallet og var på sitt høyeste på 1700-tallet, der denne historien starter. Gullkysten var senter for handelen, og britene var de mest aktive, men flere andre nasjoner deltok – også Danmark-Norge. Man regner med at et sted mellom 10 og 15 millioner afrikanere endte opp som slaver i denne perioden. Mindre kjent er nok det faktum at de lokale stammene lå i stadig krig med hverandre, og at den tapende part ble solgt til britene som slaver.

Det kunne lett blitt en mørk og tragisk bok med et slikt bakteppe, men Yaa Gyasi gir oss varme og levende bilder av menneskene oppi det hele, særlig fra den afrikanske landsbygda i begynnelsen av boka. Der vi får bli med inn i dagliglivet til menneskene, i slit og strev, men også fest og glede. Når historien dreier over på detaljer rundt hvordan slavene hadde det, først under interneringen i Afrika, siden i USA, da mørkner historien betraktelig. Forfatteren gir oss mange grufulle detaljer, men uten å overdrive, uten å fråtse i elendighet. Hun gir oss det vi trenger for å forstå.

Etter hvert går boka i to hovedretninger; i Afrika utviklingen mot løsrivelse fra koloniherrene fram mot selvstendighet, i USA fra slaveri mot et liv som frie individer.
Særlig det siste temaet gjør inntrykk, hvordan det å ikke høre til, det å ikke være hjemme, et liv preget av å stå på utsiden preger generasjon etter generasjon av svarte amerikanere, helt fram til vår egen tid. Og vi ser det, kanskje mer enn på lenge de siste par årene, hvordan denne kløften mellom menneskene bare blir større. Boka oppleves som en direkte konsekvens av denne samfunnsutviklingen. Mot en søken etter opprinnelse, etter røtter, og dermed også en lengsel etter nettopp å komme hjem, slik bokas tittel lyder.

Ikke alle de fjorten historiene oppleves like fengende, og oppbygningen kan oppfattes noe fragmentert og overgangene fra en del til den neste oppleves litt bråe.  Likevel, helheten vitner om et stort fortellertalent. Det har blitt ei sterk bok, velskrevet, fargerik og eksotisk, gjennomsyret av grundig research.
Anbefales!

Andre blogger sin mening: Beathes bokhjerte, Overtenking,

Takk til Vigmostad Bjørke for boka.

Annonser