På autopilot

Bok nummer åtte om politietterforsker Malin Fors i Linköpingspolitiet.
De fem første var i den såkalte «årstidsserien».
Dette er den tredje i «elementserien». Bok nummer fire (Eldjägarna) i denne serien ble utgitt i Sverige ifjor og kommer nok hit til oss ganske snart.

En mann blir funnet død, sannsynligvis myrdet. Han har vært en markant representant for Sverigedemokratene i Linköping, men har tatt avstand fra sine holdninger de siste månedene.
Ei seksten år gammel jente forsvinner sporløst. Ei uredd, samfunnsengasjert jente med sterke meninger.
Malin Fors blir satt på sakene og aner snart en sammenheng.

Malin Fors har lenge vært en av mine absolutte favoritter blant krimheltene. Hun er en komplisert personlighet, både på jobb og privat. I etterforskningen går hun stadig sine egne veier, ofte utradisjonelle veier, drevet av en egen merkelig intuisjon.
Privat sliter hun med et anstrengt forhold til tequila og øl. Hun har et vanskelig forhold til dattera, Tove, samt et av og på-forhold til journalisten Daniel.
Slik er det også i denne boka. Men den dirrende nerven som alltid var til stede i de første bøkene synes jeg er noe fraværende denne gang også, slik jeg opplevde det i forrige bok – «Sjeler av vind«. Selve plot’et opplever jeg som sterkere denne gang, men mange av beskrivelsene av Malin og hennes kolleger virker dessverre som ren repetisjon, som om Kallentoft går på autopilot. Ekstremisme er et hovedtema i boka, men blir dessverre ikke særlig utdypet. Jeg tror boka kunne ha vunnet mye på å gå noe mer i dybden på akkurat dette.
Likevel, en viss spenning er det. Bare så synd at denne gang tok jeg gjerningsmannen alt for tidlig. Det var noe med plasseringen av en person på et spesielt sted i fortellingen. Hvorfor er vedkommende her? Hvorfor en såpass inngående beskrivelse hvis han ikke kommer til å spille en rolle senere i boka?
Alt i alt, en noe skuffende leseopplevelse, Kallentoft har vært så mye bedre tidligere. Men jeg gir han ikke på noen måte opp; neste bok blir «Leon» av samme forfatter, samt medforfatter Markus Lutteman.
Forøvrig var dette min første e-bok, lånt gjennom biblioteket. En teknisk løsning der du kan sitte hjemme i stua og låne bøker. Du trenger ikke lenger gå på biblioteket. En helt ok måte å lese bøker på, selv om papirformatet alltid kommer til å være min favoritt, og slutte å gå på biblioteket? Aldri!

Lenke til omtale av «Leon» av samme forfatter.

til jord skal du bli terning3