Høyaktuell thriller
Dette er sjette bok om politietterforsker Elli Rathke. Jeg har lest fire av de fem første.
Elli har blitt mor til lille Mali siden forrige bok, og er ute i fødselspermisjon. Når så et lik flyter opp i Bjørvika får hun telefon om hun kan starte opp noen dager før permisjonen går ut. Elli er mer enn klar.
Saken blir vanskelig å få hull på. Sporene er så å si fraværende. Likevel kommer hun sakte videre, og etter hvert er det mye som tyder på at det kan være snakk om terrorisme, og både PST og Etterretningstjenesten blander seg inn i saken hennes etter hvert, og i kulissene spøker CIA. Til Ellis store irritasjon. Hun opplever samarbeidet som svært vanskelig, særlig en fyr i PST gjør dagene hennes ekstra sure.
Parallelt fortelles også to andre historier; en mor og hennes to barn på ellevill flukt bort fra IS og terror, samt en ung mann i Oslo av pakistansk herkomst som slites mellom konservative foreldre og forholdet til kjæresten som foreldrene ikke vil godta.
Eystein Hanssen leverer ei bok med høyaktuelle tema; IS og terror, desperate mennesker på flukt fra den samme terroren, spekulative menneskesmuglere og båtflyktninger, hvordan unge mennesker i landet vårt rekrutteres til terror, etterretningstjenestens evige jakt på terroristene, på deres blinde vold som svært ofte rammer uskyldige mennesker. Bak alt dette anes et sterkt sosialt engasjement fra forfatterens side.
I tillegg har forfatteren en politihelt av et usedvanlig kaliber, Elli Rathke oppleves i aller høyeste grad som ekte, uredd og engasjert. Sidehistorien med den lille familien som flykter fra terroren i hjemlandet er hjerteskjærende lesning, og detaljene omkring dette er grusomme. Og spenningen de siste par hundre sidene er sitrende, opp mot det som kan bli et ragnarok i Oslo sentrum.
Likevel skurrer det litt underveis for denne leseren. De første 250 sidene oppleves alt for lange. Oppbyggingen blir for kronglete, det er nesten for mye som skal etableres før spenningen settes igang.
Derfor, en absolutt leseverdig og spennende thriller som hadde hatt godt av en solid innstramming av første halvdel.
Min omtale av «Åtseldyr» av samme forfatter.
Andre bloggere om boka: My Criminal Mind
Takk til Cappelen Damm som sendte meg boka.
 |
 |
18. januar 2017 at 18:28
For en fin omtale, Bjørn. Jeg tror faktisk at jeg har blandet Eystein Hanssen med forfatteren Kurt Hanssen, og tenkt at dette ikke er krim for meg. Kurts krim Forglemmegei (har du lest den?) ble i snilleste laget for min del. Der jeg burde vært engasjert, i bokas dramatiske høydepunkt, var jeg totalt likegyldig til handlingen. Det høres ikke ut som om det er mulig med serien om Elli Rathke. Jeg legger tipset på minnet til krimlysten skulle komme over meg, jeg leser det i perioder, men det går ofte lang tid mellom hver gang.
17. januar 2017 at 20:04
Der fekk eg ei ny påminning om denne serien. Eg likar å vera oppdatert på norsk seriekrim, så eg har fleire av bøkene i den overfylte ventehaugen min.
Fin omtale!
17. januar 2017 at 20:06
PS:
Ser du les Camille, det same gjer eg no. Spent på kva du meiner om den.
18. januar 2017 at 10:06
Side 54 – masse vold. Men du verden så godt skrevet. Spent på fortsettelsen – og din dom!
18. januar 2017 at 10:05
Takk Berit. Så du har ventehaug du også 🙂