Arne Dahl – Utmarker

Den ultimate hevn

For en hel del år siden leste jeg alt av Arne Dahl, bøker jeg likte veldig god. Men av en eller annen uforklarlig grunn forsvant han fra krimradaren min – fram til nå.
Og så altså, ei ny bok på norsk, og splitter nye politihelter i en splitter ny serie – etterforskerne Sam Berger og Molly Blom.

Sam Berger kjenner det på hele seg, at nå kan helvete være løs. Ellen Savinger, femten år gammel er forsvunnet. Og Sam aner konturene av en seriemorder. Han starter undersøkelser tilbake i tid, og finner flere femtenåringer som er borte vekk. Likevel har han en fornemmelse av at Ellen kan være i live. Kan det være mulig å redde henne?
Sjefen hans mener Sam ser spøkelser på høylys dag. Han har jo ikke et eneste konkret spor å vise til, og beordrer ham til å la det hele ligge. Noe Sam selvfølgelig ikke klarer. Etter hvert får han med seg Molly Blom i jakten – hvordan skal jeg ikke røpe med et eneste ord her. De blir et etterforskerpar det lukter virkelig svidd av. Og etter hvert som saken stadig går framover, blir de tvunget til å gå stadig bakover, til å foreta et dypdykk i egen fortid.

Språklig ligger Arne Dahl i eliteserien blant krimforfatterne med et mørkt, suggererende språk, detaljrike beskrivelser, en regntung, dyster setting som gir bildene et sløret, flytende preg. Dialogene flyter og persongalleriet står absolutt til troende.
Plot’et er mesterlig oppbygd, overraskelsene kommer med jevne mellomrom og spenningen stiger jevnt gjennom hele boka. Det er mørkt, det er djevelsk, det er pur ondskap, det er ravende galskap. Alt iscenesatt for den ultimate hevn.
Mesterlig oppbygd, ja, men det kan nesten bli for perfekt. Det perfekte urverket spiller en viktig rolle i boka (Sam Berger samler på luksusklokker). Både helt konkret, men også som metafor. Det minste tannhjul skal passe sammen med resten for at helheten skal fungere. Så også i handlingen. Men det er her, i handlingen, at disse ørsmå tannhjulene blir for fantastiske til å være sanne. Det går virkelig ikke an å planlegge en hevn så til de grader perfekt, og forvente at alle til enhver tid skal reagere akkurat slik du forventer, slik at alt går opp i en enhet og at hevnen blir komplett. Jeg får meg ikke til å tro på det. Og det er synd, for hadde jeg det, hadde dette vært opp i mot den perfekte kriminalroman.
Men bevares, den er underholdende som bare det. Og den er slett ikke den eneste krimboka der troverdigheten blir satt på prøve. Så hvis du legger det til side har du noen forrykende timer foran deg.

Jeg nevnte en regntung, dyster setting tidligere. Så surt og kaldt, så dryppende vått, så gjennom marg og bein fuktig er hele boka at den fortjener en plass på lista mi; «Kriminelt dårlig vær».

Takk til Cappelen Damm som sendte meg boka.

Omtale av «Innland»  og «Åpen sjø» av samme forfatter.

 

4 Comments

  1. Inger Johanne

    2. mars 2017 at 16:16

    Jeg hører den på lydbok nå, på originalspråket. Det er min første Arne Dahl, så da har jeg noen godbiter til gode skjønner jeg. 🙂

  2. Inger Johanne

    2. mars 2017 at 16:15

    Jeg ble nysgjerrig på denne etter å ha lest en anmeldelse i en avis. Nå hører jeg den på lydbok, på originalspråket. Det er min første Arne Dahl, så da har jeg noen godbiter til gode skjønner jeg. 🙂

Legg igjen en kommentar til Inger Johanne Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.