Det vi tørster etter
Ei helt ny bok om Harry Hole, mer enn 520 uleste sider ligger foran meg. Og jeg gleder meg som en unge. Gleder meg til å forsvinne inn i dette barske, blodige, pulserende og sitrende universet.
Harry er på sin egen hjemmebane, midt i hjertet av Oslo.
Kvinner myrdes. På brutalt vis. På grotesk vis. Er det en seriemorder på ferde? Det kan virke sånn. Har ofrene noe felles? Joda, de er på date. Via Tinder. Og de har stygge merker etter bitt. En vampyrist ser ut til å være løs i byen. Media går berserk.
Allerede fra første side er dette umiskjennelig Nesbø. Et barskt, direkte språk. Mørke og usminkede beskrivelser av ofre. Rå og treffende humor. Brå vendinger i historien.
Men også en vârere Nesbø, mildere, med en side jeg nesten ikke kan huske å ha sett tidligere. Harry beskriver fem forskjellige måter å våkne opp på, deriblant en helt ny måte. Han kaller det den lykkelige oppvåkningen. Sammen med Rakel, kvinnen i hans liv. Et liv som er stille. Han har lovet henne at han aldri mer skal inn i drapenes verden. Han er foreleser på Politihøgskolen. En tilværelse han til sin store forbauselse trives i. Den legendariske Harry Hole er lærer. Og studentene forguder ham.
Men, selvfølgelig, idyllen kan ikke vare. Politimesteren, vår alles kjente drittsekk, Mikael Bellman, har balletak på Harry og tvinger ham tilbake. Bellman kan være aktuell som justisminister. Derfor vil han ha denne nye seriemorderen fanget så fort som mulig. Han må vise handlekraft. Derfor Harry Hole.
Og dermed kastes vi på ny ut i dette mørke, blodige, bestialske. Harry suges inn, med hud og hår. Han forsvinner fra denne verden. Inn i underverdenen. Der han er den beste. Men det koster. Alkoholen ligger der og lokker og lurer. Sammen med dette dødelige suget etter å finne den skyldige.
Og vi får hva vi forventer. Det vi tørster etter. En sitrende spenning. En bloddryppende historie der Nesbø på sedvanlig vis legger ut spor. Og jeg biter på, hver eneste gang. Og blir lurt igjen, som alltid. Han er en mester på akkurat dette. Til å stramme spenningsskruen ytterligere noen hakk. Når du tror at du endelig kan puste ut lite grann, så er det på’an igjen. Åndenødfremkallende.
Boka er knallgod. Av de absolutt beste fra Nesbøs hånd. Spesielt liker jeg denne nye, «mykere» siden av Harry, sammen med Rakel. Det gjør Harry mer menneskelig. Samtidig som jeg liker det morbide, forbudte, mørke, pirrende som alltid er der. Men kan det morbide bli for morbid? Vel, det er ganske nær grensen denne gang, uten å tippe helt over. Og skal jeg pirke ørlite grann må jeg si at sluttscenene blir litt for «spennende biljakt-aktig».
Men gubbevaremegvæl som den mannen kan skrive.
Og så den sistesida, da. Det er bare å gruglede seg til neste……
Andre bloggere om boka: Groskro’s verden, Tine Sundal
Omtale av andre bøker av Nesbø: Blod på snø, Mere blod, Macbeth, Kniv, Kongeriket
Takk til Aschehoug som sendte meg boka.
 |
 |
26. mars 2017 at 23:51
Jeg håper dette er boka hvor jeg skal knekke Holde-koden. Jeg har prøvd et par ganger før, men la dem fra meg.
Så jeg gir den sjansen og leser i påsken, har jo fått boka i postkassa.
Og så har jeg mange andre krim liggene å vente også..
herregud for en påske det skal bli.:)
27. mars 2017 at 09:48
Forlagene har gått fullstendig krimberserke i vår. Jeg har over 20 krimbøker liggende på vent. Tror ikke jeg kommer til å lese alle. Lykke til med Harry 🙂
26. mars 2017 at 21:15
Jeg er midt i boka og den er spennende og variert. Utrolig at jeg leser krim, for det er jeg vanligvis ikke så glad i, men når den først kom i postkassa var det bare å start.
Veldig enig med deg!
26. mars 2017 at 21:31
Takk for kommentaren Ingun. I år har det blitt nesten bare krim på meg – 15 av 16, og tror det er 22 krimbøker i kø! Forlagene pøser ut krim i vår….
26. mars 2017 at 20:40
Spennende å lese anmeldelsen din, sånn midt i min egen lesing. Godt å høre at Nesbø igjen falt i smak, til tross for høye forventninger. Gleder meg til fortsettelsen, prøver å få boken til å vare lenge, men det er ikke lett 🙂
26. mars 2017 at 21:28
Skulle ønske jeg var like flink – til å holde igjen, kanskje lese litt saktere. Men med denne type bøker er det jammen ikke så lett 🙂 Skal bli spennende å lese hva du mener.
26. mars 2017 at 18:41
Dette var en kjempegod bok, og jeg gleder meg til neste 🙂 Veldig god anmeldelse.
26. mars 2017 at 20:16
Takk skal du ha, Gro. Og her er link til Gro sin omtale av boka: http://groskrosverden.blogspot.no/2017/03/trst-av-jo-nesb.html