Alex Michaelides – Den tause pasienten

Snikende uhygge

(Reklame: Boka har jeg mottatt som leseeksemplar fra Cappelen Damm.)

Vi skal til London, til The Grove – psykiatrisk institusjon, hvor Alicia på sjette året sitter innesperret etter å ha drept ektemannen med fem skudd i ansiktet. Siden har hun ikke sagt ett eneste ord – derav tittelen på boka.
Theo Faber er psykoterapeut, og når det blir en ledig stilling på The Grove søker han. Helt siden Alicia drepte ektemannen har Theo vært fascinert både av saken og den vakre kvinnen, og ikke minst av det faktum at Alicia aldri har fortalt hva som skjedde den skjebnesvangre kvelden.
Kan Theo nå inn til henne, og vil hun bli i stand til å fortelle?

Psykologisk thriller, altså. Og en skikkelig god en også.
God fordi den er skrevet i et ledig, flytende språk.
God fordi hovedpersonene har en passe spennende historie i bunnen.
God fordi oppbyggingen er solid og virker troverdig.
Og god fordi «Den tause pasienten» er den type thriller hvor uhyggestemningen kommer snikende, nesten umerkelig, med dagligdagse små hendelser som likevel har noe i seg, ørsmå detaljer som stadig peker framover mot noe uunngåelig, samtidig som disse små detaljene har feste i hendelser tilbake i tid. En fortid med voldelige fedre og undertrykte mødre hvor kjærlighet til barn er mangelvare.

En liten advarsel til deg som må ha masse action for at ei bok skal gripe tak – da vil du bli skuffet. Fordi det går sakte framover. Og hvis du da ikke gripes av den underliggende følelsen av iskald uhygge kan nok boka oppleves kjedelig.
Men det gjorde den definitivt ikke for meg.

Dette er den type historie du bør lese i godstolen en mørk kveld, i sparsom belysning mens regnet plasker mot vinduene og vinden uler rundt hjørnene. Da kommer historien snikende innpå deg, bakfra, uhørlig på sokkelesten, og du sanser en uforklarlig uhygge i rommet, nesten som noe fysisk, som en klam hånd som legger seg rundt nakken og en halvråtten ånde hvisker noe i øret akkurat idet du skal bla om til neste side som kanskje skal avsløre hvem som står bak.
Er det den du tror?
Sannsynligvis ikke …

Boka er oversatt av Line Gustad Fitzgerald.

Andre bloggere sin mening: Hverdagsnett, ebokhyllami

11 Comments

  1. Nå har jeg også lest den, og jeg er enig med deg, uhyggen snek seg innpå 🙂

  2. Ferdiglest, ferdigskrevet og klar til å detaljlese hvorfor dere likte den så godt. Må innrømme at den boka for det meste gjorde meg irritert, eller, det jeg likte mest med boka var også det som, kanskje, ødela, og irriterte mest. Innlesinga. Med føringer. Som kanskje spolerte spenning, men som du sier, den går sakte, og kanskje var den ikke så spennende likevel. I will never know.

    • bjornebok

      10. februar 2020 at 10:52

      Synd at innleser ødela spenningen …
      Joda, den går sakte, og hvis ikke uhyggen griper tak blir det nok en annen opplevelse enn den jeg hadde.
      Takk for linken i din uforlignelige omtale 🙂

  3. Som du vet så traff den meg, takk for link 🙂 Jeg har nettopp kommet over en ny bok det er skrevet lite om foreløpig her på berget. Sjekk ut To the Lions av Holly Watt! Lastet den nettopp ned til Kindle, ny av 2019.

    • bjornebok

      2. februar 2020 at 22:45

      Bare hyggelig 🙂
      Skal notere meg Watt bak øret og håpe den kommer på norsk etter hvert.

  4. Ferdiglest nå, og nå tør jeg lese omtalene. (skjønt jeg har lest et par avisanmeldelser- VG og Adressa som skåret høyt på denne- 6 og 5)

    Jeg synes den var fengende og interessant, men ble litt ekstra vaktsom på det psykodynamiske teorigrunnlaget da jeg kjenner disse teoriene godt som en del av arbeidet mitt bl.a. Tror ikke jeg skal «ta» han for noe, men bare si at det er mange teorier og retninger innenfor dette feltet. Men nok om det..

    Ikke enig med deg at den er saktegående og kan bli kjedelig. Her er det vel mer smak og behag ift interessefelt kanskje, men som psykologisk thriller har den et meget godt driv synes jeg, og det er jo også en krim selv om det ikke er så klart helt fra starten av.. Har lest PDF på mobil og laptop på reise i går og ferdiglest hjemme nå. Måtte bare lese ferdig i ett strekk når jeg endelig hadde landet hjemme og fått lesero.

    Jeg skriver en omtale senere i dag/kveld, tenker jeg..

    • bjornebok

      26. januar 2020 at 15:51

      Bare for å presisere så ble den ikke kjedelig for meg 😉
      Men kan fort bli det hvis ikke det psykologiske spillet treffer leseren – i denne type thrillere er den balansen ofte tynn.
      Godt du endelig kom deg hjem fra ferie 🙂

      • Skjønner det altså, men leser man en psykologisk thriller får man veldig ofte ikke så mye direkte action, som i en annen typer thriller. Tenker at action-thriller-lesere eller annen type psykothriller-lesere bør skjønne det ved å lese baksideteksten. Det er vel det jeg egentlig mente.. Men for all del, det skader jo ikke å advare folk med feil forventinger.;) Flere som leste Terapeuten av Flood synes nok at den ble for sakte.. Mens Gone Girl-lesere får mye action.

        Har ikke rukker å skrive omtale enda, da det ble mye annet her i kveld, men får håpe jeg rekker det i morgen::)

  5. Kjapt skumlest, skal akkurat begynne på denne nå. På ebok.. Spent.Betryggende med enda en toppkarakter.

Legg igjen en kommentar til Anita Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.