Krim i eliteserien

(Reklame. Boka er et leseeksemplar fra forlaget.)

Mitt tredje møte med Eddi Stubb, dette. Drangedals store sønn. Solid politimann i Larvik,  et sted i førtiårene og kjæreste med Kari – politi hun også.

Trude er ute på byen, lønningspils. Utpå kvelden ringer hun sin gifte elsker. Hun er kåt. Han lover å komme. Men når han kommer til avtalt sted er hun borte.
Kan hun være kidnappet? Eller drept? Eddi og kompani vet ikke, men spor fører ham til Paris, der noe går helt på tverke. Og i Larvik forsvinner enda en kvinne  …

Dette er en forrykende god krim, så til de grader dyktig skrudd sammen, med handlingstråder så fint brodert at det er en ren fryd å lese. Eller fryd er kanskje ikke rette ordet i denne sammenhengen, siden det er bestialske saker vi blir med på.

I mitt første møte med Eddi, «På overflaten flyter vannliljene»ble jeg mektig imponert over språket. Denne gang har Eie Larsen løftet det ytterligere. Han skriver effektivt,  direkte og  kraftfullt, samtidig som det er en sårbarhet et sted der inne som rører ved noe i meg. Så som her:

«Kjetil tenkte tilbake på oppveksten. Svarstad var ikke store plassen, ei bortgjemt bygd nord i Larvik kommune, med 634 innbyggere, et ukjent antall kuer og rikelig med plass. Plass til å løpe, til å gå på ski, spille fotball og sykle, men det hadde aldri vært plass til ham.»

Persongalleriet er rikt og mangfoldig. Mennesker med redsel, sårbarhet og den vonde følelsen av å stå utenfor. Mennesker med ren og skjær galskap, med hevnlyst større enn livet. Mennesker helt på kanten av stupet. Mennesker med styrke og pågangsmot. Og noen helt ordinære, slike som deg og meg. Felles for samtlige er at jeg tror på dem. Jeg tror på redselen, sinnet og galskapen. Og ikke minst fortvilelsen når livet raser sammen. Fullstendig.

«Så ble det kaldt» er  krim helt uten dødpunkter. Det er nakkehårreisende spenning fra første side til siste punktum, helt uten unødig fyllstoff. Alle scenene har sin funksjon, og er med på å drive handlingen framover, hele tiden med trøkk og driv. Og jeg blir rundlurt, gang på gang. Til jeg sitter ør og svimmel når siste side er lest, og tenker; jøss, var det sånn?

Dette er krim i eliteserien!

Tusen takk for signert bok!

Andre bloggere sin mening: Hverdagsnett, Bokblogger,

Flere av Eie Larsen: På overflaten flyter vannliljene, Slå på ring

 

 

Annonser