Sårt om savn

(Reklame. Boka er et leseeksemplar fra forlaget.)

Jørgen Brekke har forlatt Trondheim og flyttet handlingen til sin fødeby Horten. Men ikke nok med det, han har også lagt sin eiegode politietterforsker Odd Singsaker på is, og våget seg inn i psykologisk thriller-sjangeren.

I Horten ble femten år gamle Liv Hassel drept i 2012. Et drap som skaket opp hele byen, særlig siden Liv var datter av  byens mest kjente par. Tegneserievirtuosen Rolf og fotografen Vera. Begge kjent langt utenfor landets grenser.
Vegar Johnsen, Livs kjæreste,  sitter fengslet for drapet etter først å ha tilstått, for så å trekke tilståelsen tilbake.
Helene Paus har skrevet flere true crime-bøker. Men ikke de siste årene. Etter at hun mistet datteren i krybbedød. Livs storesøster, Mia, kontakter Helene angående tragedien i 2012. Fordi hun ved en tilfeldighet møtte en kvinne som var et sentralt vitne i saken som hadde nye opplysninger. Mia har mistanke om at feil person sitter fengslet. Gradvis vekkes Helenes interesse for saken. Og skrivelysten.
Kan det ha skjedd et justismord?

Boka har flere fortellerstemmer, med Helene Paus som den mest framtredende. De andre stemmene sto alle nær offeret; foreldre, søster, den fengslede kjæresten og den lokale etterforskeren. Etter hvert får vi også korte møter med Liv i dagene og timene før hun blir drept. Mot slutten får vi også høre den skyldige. Og hans fortvilelse over det han har gjort.
Mange stemmer, joda, men alle blir forbilledlig presentert med navn, sted og årstall der historien veksler mellom 2012 og nåtid. Slik at man hele tiden har oversikten.

Så hvordan takler Jørgen Brekke denne overgangen fra tradisjonell politikrim til psykologisk thriller, fra Odd Singsaker til Helene Paus?
Min fasit sier glitrende!

Denne boka har alt jeg ønsker meg.
Et språk som er ren nytelse, søkende, letende, likevel fullt av kraft og vitalitet.
En historie som graver dypt i det menneskelige sinn. Om det såre savnet. Om å komme seg videre i livet etter en istykkerrivende tragedie.
Det at forfatteren har mot til å la historien ta sin tid, til å lette på flortynne slør for å drive fortellingen videre. Mot til å ta oss med inn i menneskets sjelelige irrganger. Til der den store spenningen ligger.

En liten innvendig helt på tampen. Jeg ville byttet om på de to siste kapitlene. Hvorfor det? Fordi det nest siste er rett og slett vakkert!
Ingen tvil, dette blir årets først sekser!

Helt til slutt en ørliten digresjon. Flere av personene i historien har navn som står meg nær. Og jaggu er jeg ikke med selv også.
Som Sanktbernhardshund!

Flere av Brekke: Paradisplaneten, Avgrunnsblikk, Alle kan drepe, Menneskehunger,
Andre guder

Annonser