Suverent

Sjette bok om parhestene Anton Brekke og Magnus Torp. Tre lange år har gått siden sist, men nå er de endelig tilbake.

Magnus startet som fersk politimann i første bok, og har siden hatt Anton som læremester. Nå er han endelig sammen med mentoren i Kripos. Og har så vidt fått hilst på sine nye kolleger før en sak kommer deisende i fanget.
En kvinne blir funnet mishandlet og drept. Med klare tegn på at seriemorderen Stig Hellum står bak. Han har vært lenge på rømmen, uten et eneste livstegn.
Er det han som er på ferde, da er sannsynligheten stor for at det vil dukke opp flere lik …

Så til 2006, der vi møter Nathan Sudlow. Dødsdømt fange i Texas. I elleve år har han ikke sagt et eneste ord. I sine siste timer forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
En historie som går helt tilbake til 1989, og blant annet inneholder en tur med Hurtigruten i 1994.

Og Jan-Erik Fjell hadde aldri fortalt disse historiene som spriker stort både i tid og geografi hvis de ikke hadde hatt noe med hverandre å gjøre … Men hva?

«Ny Anton Brekke-krim» står det på omslaget. Det spørs om det ikke snart er på tide å endre det til en Anton Brekke/Magnus Torp-krim.
Fordi de to er et par som utfyller hverandre perfekt. Og denne gang får Magnus en mer fremtredende rolle siden Anton havner litt på sidelinjen i en sykehusseng, med en testikkel på størrelse med en tennisball, smerter hinsides alt, og med en visshet om at nå er det slutten som nærmer seg. Og rundt dette temaet leker Fjell seg med en maskulin, fandenivoldsk humor, riktig dosert og som treffer med et smell.

I tillegg overrasker forfatteren med en adskillig mer nedtonet, vâr side. Først og fremst ombord på Hurtigruten hvor han forteller en nydelig historie rundt denne Nathan og stuepiken/bartenderen Monica. Men også i en liten, hjerteskjærende scene hvor etterforskeren møter den lille jenta som har mistet en av sine nærmeste. Da vokste klumpen i halsen …

Forfatteren har fortalt at han en stund hadde fullstendig skrivesperre, noe som kan være forklaringen på at det har gått tre år siden forrige bok.
Men når den sperren endelig forsvant må det ha løsnet til gagns. Fordi boka er et skred av fortellerglede, et overflødighetshorn av overraskelser hvor han lurer meg trill rundt. Gang på gang.

Hva så med språket?
Ærlig talt, jeg vet ikke.
Sidene gled så knirkefritt forbi at jeg la rett og slett ikke merke til det. Et knallsterkt plott, troverdige karakterer, flotte temposkift og en isende spenning i en perfekt blanding gjorde at jeg under lesingen skapte sylskarpe bilder i hodet. Av smilene, gråten, smerten og gleden. Kjente skipet rulle, bilen sladde, kulden og regnet, de få solstrålene. Følte redselen til ofrene som en fysisk smerte. Knegget av den infame humoren mellom Brekke og Torp. Kjente irritasjonen over nok en gang å bli rundlurt av forfatteren. Kjente pulsen hamre når spenningen var på det mest intense. Da må Fjell ha gjort det meste riktig.
Jeg har vært i boka.
Fullstendig oppslukt.
Helt suverent!

Takk til Capitana som sendte meg leseeksemplar av boka.

Flere bøker av forfatteren: Rovdyret, Lykkejegeren, Gråsonen