Sofie Sarenbrandt – Visning

Paddeflat

Krim i eiendomsmeglermiljø i Stockholm.
Cornelia er på vei ut av huset for godt. Sammen med sin seksårige datter. Etter årevis med både psykisk og fysisk mishandling, har hun endelig samlet sammen nok mot til å forlate Hans. Huset er lagt ut til salgs. Det skal være visning neste dag. Bare en natt til så er marerittet over. Men i løpet av denne siste natta dør Hans.
Av tolv knivstikk.
Og Cornelia blir mistenkt. Hun vil arve alt. Og i tillegg er en nytegnet livsforsikring verd flere millioner med på å styrke mistanken. Politietterforsker Emma Sköld får saken.
Og for å gjøre det hele ekstra innfløkt har Emma en ny kjæreste som jobber i eiendomsmeglerbransjen. Og hun har en eks som gjør alt han kan for å ødelegge for denne nye kjæresten hennes. Og som ikke det skulle være nok er Emmas søster bestevenninne med denne Cornelia.
Og sånn går nu dagan.

Forfatteren har gitt ut åtte bøker i Sverige, og fem i en serie med Emma Sköld som etterforsker. Dette er den tredje i denne serien, og den første boka av Sarenbrant utgitt på norsk. Jeg har ikke lest noe av henne tidligere. Og det er slett ikke sikkert at jeg kommer til å gjøre det senere heller.

Fordi dette opplever jeg som ei bok det går adskillig flere enn tolv av på dusinet. At forfatteren har solgt over en million bøker, og er utgitt i flere land overrasker meg forsåvidt ikke. Hun opererer i Camilla Läckberg-land med flere av de samme ingrediensene, men blir for meg en svært blek etterligning. Da jeg googlet forfatteren fant jeg ut at hun tilbyr skrivekurs, et opplegg hun kaller «Deckarskolan». Og jeg opplever boka som nettopp det, et produkt av et slikt kurs. Flinkt, bevares, men det mangler nerve, intensitet og temperament. På plussiden vil jeg nevne korte kapitler, ryddig og oversiktlig med mange gode overganger mellom kapitlene.
Jeg opplever språket som nærmest paddeflatt, intrigen uspennende, karakterene grunne og boka inneholder ikke en eneste overraskelse. Og jeg tenker sånn litt over midten at hvis det er nn som er den skyldige, ja da blir jeg uvel. Og det er jo selvfølgelig nn. Forfatteren forsøker seg på en cliffhanger på slutten som sikkert er ment å være skummel. Jeg leer ikke engang på øyenbrynene.

Så dessverre, for meg ble dette årets hittil svakeste bok.

Andre bloggere om boka: My Criminal Mind, Heartart

Takk til Cappelen Damm som sendte meg boka.

 

 

2 Comments

  1. Takk for advarsel – då styrer eg unna denne. Eg er blitt lei av Läckberg også – men innrømmer at ho er dyktig.
    Har prøvd meg på to andre Läckberg-etterlikningar tidlegare i år; Mikaela Bley og Viveca Steen. Skuffande svake begge to. Fleire bleike etterlikningar fristar ikkje.

    • bjornebok

      6. juni 2017 at 12:51

      Läckberg synes jeg også stort sett er underholdende. Jeg leste Bley for et drøyt år siden, og ble ikke imponert. Men svenskene har mange jeg liker også da 🙂
      Veldig mange.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.