Finurlig, men….

Mios blues er en direkte oppfølger til Lotus blues som ble utgitt i fjor, og starter der den forrige sluttet. Og akkurat her vil jeg gi forfatteren skryt for å gi oss lesere et kort resymé i starten av boka – på en elegant måte. Bokas hovedperson fortalte historien sin til en journalist i første bok, så også i denne, men journalisten er ny, og har derfor behov for en oppdatering av hva som skjedde i bok èn, og dermed får vi den samme oppsummeringen.
I Lotus blues blir vår hovedperson, advokat Martin Benner, dradd inn i en sak der han får en formidabel motstander i mafiabossen Lucifer, som holder til i Houston. Så selv om noe blir oppklart i første bok, er det nye, og enda større utfordringer som ligger foran ham i denne oppfølgeren. Utfordringer som truer tilværelsen hans. Gjør han noen feil vil Lucifer hevne seg på ham og hans nærmeste – adoptivdatteren Belle, og kollegaen, vennen og tidvis elskerinnen Lucy. Samtidig blir det lagt ut falske spor som kobler han opp til flere drap begått i Sverige, slik at politiet stadig er ute etter ham. Så det er i dette fullstendige kaoset Martin Benner må manøvrere for å forsøke å riste av seg mafiaen, samtidig som han må unngå å bli dømt for drapene i Sverige. Hele tilværelsen til Martin Benner blir som å gå i et konstant minefelt der det minste feiltrinn kan få katastrofale følger.
Historien er finurlig skrudd sammen, der vi hele tiden får ørsmå hint og opplysninger som bringer oss videre. Noe som gjør at det er en viss spenning og nerve det meste av tiden. Men, dessverre for denne leser, det griper ikke tak i meg. Det hele blir for oppkonstruert, for «flinkt», for søkt, for usannsynlig, noe som gjør at jeg ikke helt tror på historien. Kristina Ohlsson skriver lett, og til tider med både med humor, eleganse og distansert ironi. Språket flyter greit, men igjen, det tar ikke tak i meg. Jeg blir etter hvert ganske så uinteressert, og surrer både med navn og hendelser. Og slutten skuffer meg kapitalt. Den foregår i Amerika (Houston), og er svært «amerikansk» – mer skal jeg ikke røpe her.
En krim med gode anslag, men som ender opp helt på det jevne for meg.
Takk til Gyldendal som sendte meg et lesereksemplar av boka.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Rita leser

mios blues     terning3