Besettelse

For noen få bøker siden var jeg i Pyreneene i Bernard Miniers glitrende thriller «Hvis helvete var av is»Denne gang skal vi til et annet fjellmassiv, Dolomittene, helt nord i Italia mot grensen til Østerrike. Til den lille landsbyen Siebenhoch som ligger på kanten av naturreservatet Bletterbach.
Dokumentarfilmskaperen Salinger er her, på konas hjemsted, for å lage en dokumentarserie om fjellredningstjenesten. Under et redningsoppdrag går noe fryktelig galt, og Salinger er den eneste som overlever tragedien.
Sammen med kona Annelise og deres femårige datter, Clara, blir han værende i landsbyen for en lengre rekonvalesens. De fysiske skadene var begrenset, de psykiske desto verre.
Han får kjennskap til noe som kalles «Bletterbach-massakren». En grusom tragedie der tre ungdommer ble regelrett slaktet i april 1985. Og ingen er noensinne blitt tatt for udåden. Hendelsen er fremdeles landsbyens store verkebyll, snart tretti år senere.
Saken blir en besettelse.
Noe også lesingen blir.

Fordi Luca D’Andrea skriver gnistrende godt. Språklig er dette stort, vakkert og vilt, akkurat som naturen han beskriver.

Bletterbach

Bletterbach

Likevel, dette er ikke en thriller i tradisjonell forstand, selv om det aspektet ligger der gjennom hele boka. Det er først og fremst en beretning om menneskelig tragedie, en beretning om et lukket fjellsamfunn med store hemmeligheter. Som menneskene går til grunne av. En beretning der sannheten er som et troll som ikke vil fram i lyset. Da sprekker det. Motstanden mot sannheten er massiv, som fjellene de bor i.

Boka har også en sterk kjærlighetshistorie. Mellom Salinger og Annelise. Hun aner at han gjennom sin søken etter sannheten vil komme til å finne noe som det ikke er sikkert kjærligheten deres vil makte tyngden av. Det er tross alt hennes hjemsted, hennes naboer, hennes familie, hennes fortid. Men besettelsen lar seg ikke stanse. Han må videre, han vil vite.
Videre til en finale der selve naturen viser sin vrede.

Det er ikke kø av italienske thrillere på det norske bokmarkedet. Men dersom denne boka er betegnende for kvaliteten, bør det oversettes flere. Den fortjener mange lesere.

Lesing er også læring, og denne gang lærte jeg et nytt ord, krampusen djevelskikkelse eller et truende udyr med bukkehorn.

Jeg nevnte finalen, der naturen viser sin vrede. Noe som gjør at denne boka kommer høyt opp på lista mi over bøker med «Kriminelt dårlig vær».

Takk til Cappelen Damm som sendte meg boka.