Moralske dilemma

En helt vanlig familie, far Adam er prest, mor Ulrika er jurist og sammen har de dattera Stella på 19, som nettopp er ferdig med videregående.
De lever en helt normal, småborgerlig tilværelse i Lund i Sverige.

Så smeller bomba.
Stella settes i varetekt, mistenkt for drap. På en 32-årig finansakrobat.
Tilværelsen snus fullstendig på hodet.
Det store spørsmålet for mor og far blir hvor langt man er villig til å gå for å kjempe for barnet sitt.
Kan presten lyve?
Kan juristen skjule sannheten, eller manipulere bevis?
Og hvorfor forteller ikke Stella alt?

Historien er tredelt. Først fortelles den gjennom far, fortsetter med Stella, før den avsluttes med mor sin versjon. Ikke helt lineær, men med stadige tilbakeblikk på familielivet til de tre, sett fra den enkeltes synsvinkel. Og der, i skjæringspunktet mellom de tre familiemedlemmenes oppfatning av tilværelsen ligger bokas store styrke.
En annen absolutt styrke er at leserens mistanke om at noe ikke helt stemmer bare tilgodeses med små drypp underveis. Man holdes på pinebenken etter hvert som spenningen øker.

Adam prest innleder som sagt, og dette er bokas lengste del. For så vidt interessant hvordan han drives mellom tro og tvil, mellom sannhet og løgn. Om hvor viktig det er å beholde fasaden. Likevel blir Adam den mest blodfattige av de tre for meg.

Mer krutt i Stella da. På langt nær så prektig som foreldrene tror (og sånn er det vel som oftest?). En kompleks ung kvinne, full av temperament, av tvil, av uro. Og gjennom henne møter vi sjelevennen Amina – et ubrytelig vennskap som betyr alt for henne.
I en liten bisetning må jeg nevne at Stella minner mye om Maja, hovedpersonen i Malin Persson Giolitos glimrende bok «Størst av alt», men ikke så mye at det blir påtagelig.

Juristen Ulrika vil jeg plassere et sted midt imellom de to, både hva gjelder min interesse, men også som et balansepunkt i familien. Utvilsomt dyktig, og gjennom sitt yrke den som kanskje kan redde dem ut av tragedien?

Mattias Edvardsson har skrevet en medrivende fortelling. Språket flyter lett, og han får fram god dybde i familieportrettet. Spennende er det også.
Og boka er full av moralske dilemma.
Hvor langt er man villig til å gå for å redde en familie?
Hvor langt er man villig til å gå for å redde et vennskap?
Og den fiffige juridiske slutten gjør at jeg fortsetter å gruble på disse spørsmålene.
Vel blåst, Edvardsson.

Boka er oversatt av Jørn Roeim.
Denne vekslet jeg mellom papirformat og lydbok, for det meste det siste, innlest av Axel Aubert, Bodil Vidnes-Kopperud og Fanny Vaager.
Derfor takk både til Gyldendal og Lydbokforlaget for boka.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Heartart