Finstemt roman

Mot slutten av august poppet det inn en melding i Messenger fra Chantal Garand, om jeg hadde lyst til å lese romanen hennes. Forfatteren er canadisk, men bor i Fredrikstad. Boka er utgitt på fransk i Canada i 2018, oversatt til norsk.

Fra smussomslaget:

«Midt i jubelen i Oslo 7. juni 1945 får Natalia en liten gutt som hun gir fra seg ved fødselen.
Da sønnen Torbjørn får tak i adopsjonspapirene sine, har det gått over seksti år. Han får vite at morens skjebne er tett knyttet til avgjørende hendelser under andre verdenskrig. Han bestemmer seg for å forsøke å finne henne. Men Natalia er lite tilbøyelig til å lette på sløret om fortiden, og den uventede forsoningen bidrar til å rippe opp i dype sår. Hva kan mor og sønn forvente av hverandre når begges liv er merket av usedvanlige hendelser, når Torbjørns trang til å få vite møter Natalies ønske om evig glemsel?»

Det er en stille fortelling, dette.
Om han her hjemme i Norge som gjerne vil få vite hvorfor han ble bortadoptert som spedbarn. Hvor kom han fra? Hvem var far? Har han slektninger?
Om hun der borte i Canada som har levd et tilbaketrukket liv uten noe ønske om at noen skal få kjennskap til hva som skjedde i krigens siste par år. Et kapittel i livet hennes som har vært forseglet. Og som hun ønsker skal forbli nettopp det.

Forfatteren gjør et spennende grep gjennom å introdusere Jeanne. En canadisk kvinne Torbjørn har et fjernt kjennskap til. Som blir bedt om å reise til Québec på hans vegne for å forsøke å oppnå kontakt med den aldrende kvinnen, for å være et første forsiktig bindeledd dem imellom. Dette er med på å gi romanen en ekstra nerve – hvordan Jeanne slites mellom Torbjørns insisterende holdning og Natalies tilbakeholdenhet.

Her er ingen store, avgjørende hendelser. Mer en psykologisk fektekamp hvor spenningen ligge i om noen av dem vil gi seg. Og om det vil bli et møte mellom dem til slutt. Romanen er fortalt i et sobert, finstemt språk som kler to aldrende mennesker.
Alt i alt en hederlig romandebut.

Boka er oversatt av Stéphanie De Miranda.

Takk til Chantal Garand for et signert eksemplar.