Foyn i storform

For syttende gang leverer Jan Mehlum oss en Svend Foyn-krim.
Og jeg har lest dem alle sammen, stort sett med et fornøyd glis rundt munnen, selv om det har vært et par nedturer innimellom.

Og for dere som kjenner Svend Foyn kan jeg bekrefte at det er med, alt det kjente og kjære:
√ Den gamle Jaguaren, 1964-modell
√ Bikkja Hulda
√ Den gamle tresnekka med Sleipner-motor
√ Den mystiske Wilhelm Mørk med sine stinkende franske sigaretter
√ Den sjelden edrue overrettssaksfører Salvesen
√ Foyns noe anstrengte forhold til lokalt politi
√ At Foyn blir mistenkt i saken
√ Foyn drikker noen glass Bache-Gabrielsen
√ Hans av-og på-forhold til Kriposetterforsker Alice Anderson
√ Foyns skrantne advokatpraksis
√ Et par sedvanlige innbrudd både i huset og på kontoret hans
√ Og ikke minst – Jan Mehlums slentrende humor og treffende sarkasmer

Det hele starter med en høstlig biltur med Hulda i baksetet. Midt på natta, midt ute i ingenmannsland, i et fryktelig regnvær, elendig sikt. Ei lita jente kledd i hvitt løper plutselig ut i veien. Sammenstøtet er uunngåelig.
Hvor kom hun fra?
Foyn får kjørt henne til sykehuset, for så å bli mistenkt av det lokale politiet for å ha noe med jenta å gjøre. Hun overlever, men ingen vet hvem hun er, ingen vet hvor hun kommer fra, hun kan ikke snakke og bærer preg av seksuelt misbruk.

Ut fra dette spinner Mehlum en innholdsrik krim. Forsåvidt synes jeg det starter noe tregt, som en loslitt veteranbil med slurete kløtsj, men det blir adskillig bedre tempo etter hvert.
Og sjelden har Mehlums engasjement for de svakeste kommet sterkere fram enn i denne boka. Foyns møte med flyktningkrisen på den greske øya Lesbos er sterk lesning. Foyns studentdatter Mari har en viktig birolle i saken, og at hun har arvet fars engasjement setter han helt sikkert stor pris på, selv om han stadig forsøker å få henne til å innse at det kan være farlig det hun driver på med. Innerst inne er han nok stolt som en hane.

Mehlums slentrende humor treffer bedre enn på lenge, og spenningens turtall øker etter hvert som forfatteren presser inn gasspedalen mot slutten, for så å avrunde med en herlig scene som får meg til å glise riktig så fornøyd.
Dette er en Foyn i storform!

Boka er for det meste lest, men har også lyttet til enkelte kapitler.
Derfor takk både til Gyldendal og Lydbokforlaget for boka.

Flere omtaler av Mehlums bøker: Ren samvittighet, Et hardt slag, To komma åtte sekunder, Fornemmelse av skyld, Lang tids reise