Klaustrofobisk spennende

Tysk thriller denne gang, noe som ikke dukker opp så altfor ofte her til lands. Dessverre må jeg si, etter å ha lest denne …

En kvinne blir brakt til sykehus etter en bilulykke. Sammen med henne er den lille jentungen Hannah, som forteller at kvinnen er hennes mor Lena.
For 14 år siden forsvant en kvinne ved navn Lena fullstendig sporløst. Kan det være henne?
I nærheten av ulykkesstedet finner politiet en hytte med plater foran vinduene, hvor det er utallige spor som tyder på at noen har vært holdt i fangenskap.
Er marerittet endelig over?

Vel, for å sitere forlaget; «Marerittet er ikke over. Det har akkurat begynt.»

Og forlaget har virkelig sine ord i behold!
Det er uhyre sjelden at jeg blir så til de grader sittende bom fast i en thriller, kortpustet og fascinert. Fordi Romy Hausmann kaster meg hit og dit med sine  glitrende u-svinger i historien. Fordi jeg stadig må kullkaste det jeg tror. Jeg må bla tilbake fordi hun skrev jo noe helt annet bare for noen sider siden … Kan dette stemme da? Men joda, det gjør det. Hun lurer meg trill rundt. Gang på gang. På et  utrolig finurlig vis.

Og ikke nok med det!
Fortellerstemmene har alle en flott dybde som gjør at jeg tror på dem hele veien. Hannah, denne fremmelige jentungen, som er så likandes, men samtidig så spooky at hårene reiser seg i nakken. Hun kan minne mye om Liv, jentungen vi møtte i Ane Riels prisvinnende roman «Harpiks».

Lena, så ødelagt, men likevel med et håp. En fortellerstemme som gjør at jeg rives i flerfoldige retninger underveis. Er hun den jeg tror hun er? Er hun til å stole på?

Matthias, faren som har ventet og håpet i 14 år på at datteren skal komme til rette. Som kastes fra tro til tvil, fra glede til sorg, fra det ene øyeblikket til det andre.

Dette er ikke den type thriller hvor vi presenteres for svimlende action-scener. Tvert imot, det som skjer foregår for det meste inni hodene til hovedkarakterene. Likevel er det ikke en typisk psykologisk thriller heller, slike det går tretten av på dusinet for tiden.
Nei da, dette er originalt, og glimrende skrevet, i en språkdrakt som stadig overrasker, særlig med sin dype innsikt i menneskesinnet.

For en debut! sier jeg. Klaustrofobisk spennende!

Boka er oversatt av Rune R. Moen.

Andre sin mening: Henningbokhylle, Hverdagsnett

Boka er et leseeksemplar fra forlaget.