Marerittfremkallende

Vi er i det sørlige England, hvor vi møter Lena Mirzoyan og hennes tolv år gamle datter Elissa.  Denne helgen skal Elissa delta i en prestisjetung sjakkturnering i Bournemouth. De starter tidlig for å være sikre på å komme fram i god tid. Og alt går etter planen.
Turneringen starter som Elissa håper, med tre solide seire før lunsj. Hun må bare ut i bilen en tur for å hente noe hun har glemt.
Da starter marerittet. Elissa blir kidnappet.

I utkanten av Minneskogen bor Elijah, jevngammel med Elissa. Han tilbringer mesteparten av tiden i skogen, hvor han oppdager at ei jente er tatt til fange nede i en kjeller. De innleder et merkelig vennskap. Men hvorfor varsler ikke Elijah politiet?

Dette er den andre boka i år med kidnapping av barn som tema. Den første var «Elskede barn» av Romy Hausmann, en klaustrofobisk spennende leseopplevelse. Så hvordan går det denne gang?

«Minneskogen» er uhyre velskrevet, og til tross for sitt svært dystre tema er boka nærmest lyrisk i enkelte partier.
Tre fortellerstemmer driver historien framover, nevnte Elissa og Elijah, samt politietterforsker Mairead MacCullagh.
Elissas lidelser i fangehullet er hard kost selv for en garvet krimelsker, hvordan hun veksler mellom mot og håp til fortvilelse og desperasjon.
Elijahs forvirrede sinn, fullt av motsigelser, som skifter fra hverdagslige normaliteter til de merkeligste tankesprang. Det er noe uforklarlig over den guttungen som får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren.
Maireads fortvilte kamp mot klokka for å finne offeret i tide. I en sak som sannsynligvis henger sammen med andre kidnappingssaker hvor ingen av ofrene er funnet i live.

Joda, det er marerittfremkallende spennende hele veien, suggererende dystert, hvor mye foregår i nattemørket, i en skummel skog med falleferdige hus, i en fuktig kjeller, med merkelige mennesker som holder til i en liten «landsby» av rustne bilvrak. Og været står selvsagt i stil med omgivelsene. Likevel sitter jeg som på nåler og leter etter et aldri så lite lyspunkt i all denne groteske ondskapen. Er det mulig at det likevel kan gå bra til slutt? Finnes det håp?

I sum er dette en knakende godt skrevet thriller som sugde meg inn i handlingen fra de første sidene, og holdt meg på pinebenken til siste setning var lest.

Andre sin mening: Hverdagsnett, Heartart, Myriam Bjerkli, Henningbokhylle

Boka er oversatt av Egil Halmøy.