Stikkord: bjørn olav nordahl

Aktuell og robust 

Høsten 2013. Flyktningekrisen vi kjenner så godt til er under utvikling. Store mengder mennesker på flukt ønsker seg til Europa. De fraktes i utrangerte båter over Middelhavet fra Afrika. Det er enorme pengebeløp involvert. For enkelte av flyktningene, de med mest penger, finnes det et alternativt opplegg som inkluderer fly og flotte cabincruisere, og en garanti for at alt skal ordne seg.
Finansavisen «Dagens Økonomi» har to dyktige gravejournalister, Ingeborg Nergård Khan og Magdalena Mellomstrand. Gradvis får de kjennskap til at det foregår menneskehandel i stor stil. Parallelt jobber de også med å avdekke en større finanssvindel. Etter hvert glir disse to sakene gradvis over i hverandre. Den garvede journalisten Bjørnar Nergård (far til Ingeborg) er i et slags frivillig eksil i det sentrale Europa, der han skriver mest om EU og økonomi og lever et tilnærmet sorgløst liv med sin franske kjæreste. Han blir dradd mer og mer inn i saken.

Bjørn Olav Nordahl har selv 13 års erfaring som prisbelønt gravejournalist i Dagens Næringsliv.
Og det merkes.
Det oser kvalitet og troverdighet av det han skriver. Dette kan han, utvilsomt!
Og vi får bli med inn i redaksjonen, med på hvordan lag for lag blir avskallet etter hvert som journalistene graver seg dypere ned i stoffet. Som en liten kuriositet må nevnes at sjefredaktøren heter Kjell Valskrå, en tilsynelatende meget spesiell mann, og at han må være tuftet på salige Kåre Valebrokk (sjefredaktør og adm.dir. i Dagens Næringsliv 1985-1999) kan det ikke herske noen som helst tvil om. Herlig beskrevet.
Vi blir også med inn i privatlivet til hovedpersonene, noe som gjør at vi kommer godt under huden på dem, de blir av kjøtt og blod.
Boka har et svært internasjonalt tilsnitt. Forfatteren tar oss med på en solid rundreise både til Kenya, Sveits, Frankrike, England, Sverige og Kypros for å nevne de jeg husker i farten.
At gravende journalistikk kan ta tid, mye tid, det merkes. Slik at det kan virke noe stillestående til godt over halvveis i boka. Men så skrur det seg skikkelig til. Boka blir en spennende thriller mot slutten – og det er både på godt og vondt. Plutselig snur det journalistiske arbeidet fra å være et tidkrevende stykke arbeid til å bli direkte livsfarlig. Og forfatteren bruker trikset med å dra inn nære familiemedlemmer etter hvert som det tilspisser seg, en metode som har blitt mer og mer vanlig i krimlitteraturens verden etter hvert. Og da faller troverdigheten en del hakk. Litt synd det, siden boka fram til da har vært svært troverdig. Men pytt, det funker som bare det.

Forfatteren har gitt ut to bøker tidligere med en del av de samme personene involvert. Disse har jeg ikke lest, og denne gang føltes det direkte plagsomt. Det tok sin tid før jeg forsto sammenhengen mellom de forskjellige, siden forfatteren skriver på en slik måte at det forventes at du har lest de to første bøkene. Men noe fikk jeg googlet meg til.

Oppsummert må dette sies å være en svært aktuell, og ikke minst robust oppbygd thriller, basert på store mengder kunnskap om temaene.
Og så slutten da, på Gamle Gress i Drammen, 10. november 2013. Hjemmeseier!

Takk til Gyldendal som sendte meg boka.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, My Criminal Mind