En solid dose krim

Bok nummer 10 i Fjällbacka-serien om Erica Falck og Patrik Hedström, dette. En serie jeg har fulgt hele veien, med noe varierende begeistring.

Ei fire år gammel jente forsvinner fra en gård og blir funnet drept.
30 år tidligere skjedde det samme. Ei jente forsvant, fra samme gård. Og begge jentene ble/blir funnet på samme sted.
Den gang, for 30 år siden, ble to 13 år gamle jenter funnet skyldige i drapet.
Den ene bor på stedet fremdeles. Den andre er en fetert Hollywoodstjerne. Nå tilbake i Fjällbacka for å spille inn en film om Ingrid Bergman.
Kan det være en sammenheng mellom de to drapene?
I tillegg får vi en heksehistorie fra 1600-tallet, innvandringsproblematikk, tenåringer på ville veier, en liten dose romantikk og en dæsj humor.

650 sider serverer Camilla Läckberg oss denne gang, flere enn noen gang tidligere.
Oppskriften er velkjent og kan hende noe oppbrukt, men har du solgt 22 millioner bøker, hvorfor endre på trylleformelen?
Og det fungerer godt denne gangen også, bare så det er slått fast.

Språklig sett er det lite spenning. En rett fram fortellende stil, uten særlige litterære krumspring, litt flatt og blodfattig (kanskje feil ord i en krim?).
Mye av det som beskrives er trivialiteter, om mat og barn og kjøreturer og møter og samtaler og ikke minst møysommelig politiarbeid med mye venting.
Likevel, til tross for så mange sider, er det driv og nerve i fortellingen.
Med hyppige skift av fortellerstemmer, av fokus, av tid og sted får Camilla Läckberg en god dynamikk i historien. Med små hint driver hun oss videre i handlingen, selv om enkelte av disse er noe overtydelige og dermed gjør deler av fortellingen til tider forutsigbar.

Men, boka kunne med fordel vært strammet inn. Den oppleves rett og slett for lang. Og denne heksehistorien fra 1600-tallet føles merkelig, selv om den får en viss forklaring mot slutten. Den er sikkert ment som et eksotisk element som forfatteren i etterordet beskriver som et vanvittig morsomt stykke arbeid. Jeg synes den forsinker og forstyrrer mer enn den underholder, fylt av klisjèer og forutsigbarhet.

Bedre da, og kanskje bedre enn noen gang, er beskrivelsen av politiets arbeid. Av frustrasjonen og ventingen, av framgangen og tilbakeslagene, av smerten de føler når små barn er ofre.
Gode er også sekvensene med de skakkjørte ungdommene, om nådeløsheten dem imellom, om det å ikke passe inn, om det å holdes utenfor.
En håndfull flyktningers tanker og oppfatninger av Sverige og Fjällbacka er til tider også gripende lesning.
Disse to siste temaene gjør at boka føles tidsaktuell, og at forfatteren viser et politisk  engasjement, en side jeg ikke kan huske å ha sett i tidligere bøker.
Og persongalleriet er kjært og gjenkjennelig, en nysgjerrig Erica, en hardtarbeidende Patrik, en rotete Anna, en solid Gösta, og en dum og dummere Mellberg for å nevne noen. En liten advarsel her; persongalleriet er stort og krever en observant leser.

En kompetent oppbygd intrige med passe doser spenning, sterkt stigende mot slutten, tidsaktuelle tema og troverdige karakterer gjør dette til en solid dose krim.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal

Flere av Läckberg: Løvetemmeren, Gullburet.

Takk til Gyldendal som sendte meg boka.