Høyspenning

Geir Tangen har førtidspensjonert sin vindskeive antihelt Viljar Ravn Gudmundsson, men beholdt sitt kjære Haugesund som kulisse for en ny krimserie.
Hans ferske helt heter Gabriel Fjell og vi blir med på hans første sak som nyopprykket overbetjent ved politikammeret i nevnte Haugesund.

Som en liten digresjon kan jeg nevne at en gang i forrige årtusen jobbet jeg en del år som kinosjef, og i slutten av august  var det obligatorisk med et besøk på Filmfestivalen i Sildabyen. I tillegg til sedvanlige rekvisitter som bærenett, program, reklame for diverse filmer og festivalpass ble vi også tildelt paraply. Nå forstår jeg endelig hvorfor. For aldri tidligere har jeg lest en historie med så ekstreme mengder regn. Det er grått og søkkvått gjennom hele boka.

Opptakten er en joggende kvinne som i en klaustrofobisk scene finner ei jente hengende fra et tre i skogen. Tilsynelatende selvmord.  Men noe skurrer for vår helt, og det hadde vel ikke blitt rare krimmen hvis det ikke lå noe annet bak …
Etter hvert kan det se ut som om en selvmordsbølge er i ferd med å flomme over byen. Et grufullt spill der ungdommene via nettet blir oppfordret til å følge 57 punkter fram til den endelige slutten. De skal ta sitt eget liv.

Et tragisk og vondt utgangspunkt for en krim. Noe også forfatteren belyser grundig i etterordet til boka, hvor han stiller spørsmål til det å lage underholdningslitteratur rundt et så ømtålig tema.
Min oppriktige mening er at han gjør det både med respekt og et blødende hjerte for de som sliter psykisk.
Her en liten passiar mellom vår helt og en som jobber med utsatt ungdom som understreker nettopp det:

«Jeg vet det høres rart ut, men det er jeg ikke den rette til å svare på. Jeg tror svarene er å finne i alt det ungdommene ikke har fortalt til meg. Det de har holdt skjult for oss i barnevernet, for hjelpeapparatet, for familie og for venner. Her står egentlig bare det de ønsket å dele med omverdenen. Dessverre var ikke det all verden.»

I tillegg har forfatteren gjort et finurlig grep ved å plassere Gabriel Fjells ganske ferske kjæreste midt i problematikken siden hun arbeider med ungdom på skråplanet. På den måten kommer vi tettere inn på de som sliter.

I starten synes jeg det går litt sakte, som om historien har trutnet som et gjenstridig vindu i et gjennombløtt Haugesund.
Men etter hvert som ungdommene trekkes inn i det grusomme spillet suges jeg inn i historien og blir værende der til siste side er lest. Innimellom sittende ytterst på stolkanten i sitrende høyspenning.

Etter drøyt halvveis har jeg gjennom ørsmå spor laget meg en teori om hvem som står bak faenskapen, og sender en melding til forfatteren om hva jeg har kommet fram til. Etter det kan det se ut som om Tangen har lest meldingen, og gjør hva han kan for å få meg over på andre tanker. For jeg kastes hulter til bulter av nye spor og hint slik en spennende krim skal gjøre. Men jeg fikk rett til slutt, likevel …

En knakende god og velskrevet krim som ble en heidundrende start på et nytt leseår!

Takk til Geir Tangen for signert eksemplar!

Flere av Tangen: Maestro, Hjerteknuser, Død manns tango