Stikkord: ghostman

Skurk i helterollen….

…. er slett ikke så uvanlig i thrillere/krimbøker. Slik også i denne boka.
Historien fortelles i jeg-form gjennom Jack Delton, som er en såkalt «Ghostman», eller skyggemann, som blir brukt i boka, og som er et godt beskrivende norsk ord for virksomheten til Jack.
Han er en skikkelig kjeltring med bakgrunn som blant annet bankraner, og har etter hvert tilegnet seg et rykte som ganske så enestående på sitt område. Samtidig er han en ikke-eksisterende person med utallige falske pass, førerkort og bankkort, og som er ekspert på å skifte utseende, alder, stemme og øyenfarge, slik at ingen kjenner hans egentlige identitet, absolutt ingen, bortsett fra en god kollega.

Jack får i oppdrag å rydde opp etter et ran av et kasino i Atlantic City, der mesteparten gikk helt galt. Det lå døde og sårede mennesker strødd utover åstedet. Men en av ranerne kom seg unna med ransutbyttet. Og hjernen bak det hele vil ha tak i dette, koste hva det koste vil. Og vi blir med på en heidundrende jakt etter pengene, der den ene skurken forsøker å lure den andre som forsøker å lure den tredje – en skikkelig hauk over hauk – historie. Samtidig får vi også fortalt historien om et mislykket kupp Jack var med på i Kuala Lumpur for en del år tilbake, og som har direkte betydning for det som hender i nåtid.

Roger Hobbs har en effektiv fortellerstil som driver historien framover. Språket er røft, ganske nært muntlig i stilen, noe som står i stil til den stadig eskalerende handlingen. Det skjer mye, hele tiden, og kapitlene avsluttes med skikkelige cliffhangere som gjør at du blar videre i høyt tempo.
Men jeg har et par innvendinger mot boka. Skal du ha en skurk i helterollen, må du sørge for å skape denne karakteren så sympatisk at du heier på ham. Men slik fungerer ikke Jack Delton for meg, dessverre. Joda, han har en bråkjekk væremåte og kan virke ganske så sjarmerende til tider. Men Jack er en hardbarket kriminell, en som myrder med kaldt blod dem som kommer i veien for ham, både andre skurker, men dessverre også helt uskyldige mennesker, som for eksempel vanlige funksjonærer i bankene. Da blir det en for stor munnfull å svelge for denne leseren.
Boka er heller ikke mer enn sånn passe spennende. Mer actionfylt, etter min mening – litt «filmaktig». Det skjer mye hele tiden, mye av det ganske forutsigbart. Men underholdende er det. Og ikke så overraskende da, kanskje, at det skal bli film av dette. Warner Bros trør til med Morten Tyldum («Hodejegerne») i regissørstolen – kan bli spennende det!
Takk til Font Forlag som sendte meg denne boka som en forløper til oppfølgeren «Safir», som kommer nå i høst. Gleder meg til å følge Jack Delton på nye eventyr.