Grøssende godt dypdykk i den menneskelige psyke
Ragna Riegel sitter i avhør hos Konrad Sejer. Hun må ha begått en alvorlig forbrytelse, men hva?
Ragna er 46 år gammel, bor alene, jobber på Europris og har en sønn som bor i Berlin hvor han har en ledende stilling på et eksklusivt hotell. Hun fikk sønnen da hun var 17. Kontakten med sønnen er et ferdigtrykket julekort samt en og annen bursdagshilsen. Tidlig i 20-årene blir Ragna operert. En operasjon som går galt, og får den følgen et hun mister stemmen. Hun kan bare hviske – derav bokas tittel.
Ragna lever et stille liv. Hun liker rutiner. Har fast plass på bussen, tredje sete til venstre for sjåføren. Hun teller alltid skrittene opp til huset. Hun trives på jobben der hun har noen gode arbeidskolleger. Hun handler hos Irfan og småprater med naboen av og til. Bortsett fra dette skjer det lite i livet hennes. Helt til det dukker opp en konvolutt i postkassa. En anonym avsender sier at hun skal dø. Siden kommer det flere slike trusler. Hennes rutinepregede liv slår fullstendig sprekker.
«Hviskeren» er en juvel, en mesterlig oppbygd kriminalroman; en fortelling på to plan, innblikk i denne lille kvinnens dagligliv, etter hvert et ganske klaustrofobisk sådann, og samtalene mellom etterforskeren og forbryteren, dyptpløyende og intime, et grøssende godt dypdykk i den menneskelige psyke.
Karin Fossum makter kunststykket å lure og lirke deg inn i livet til denne kvinnen. En kvinne du blir helt betatt av, helt besatt av og ikke minst uendelig glad i.
Med ørsmå virkemidler, både i beskrivelsene fra dagliglivet og gjennom samtalene, får forfatteren oss til å ane en spenning, en uhygge, en desperasjon, en fortvilelse, en følelse av at alt ikke er så tilforlatelig som det kan synes. Mesterlig. Noe også slutten er, der jeg sitter med grøssende frysninger ilende nedover ryggmargen.
Denne boka hadde jeg som lydfil, noe jeg er svært glad for. Kim Haugen leser, og det gjør han med en innlevelse jeg så langt aldri har hørt maken til. Han gir Ragna Riegel en anstrengt, skurrende stemme som tilfører hovedpersonen den rette galskapen, desperasjonen og fortvilelsen. En kraftprestasjon av de helt sjeldne.
Tidligere leste jeg det meste av Fossum, men de siste bøkene har jeg dessverre ikke fått med meg. «Elskede Poona» var i mange år en av mine absolutte favoritter. Etter denne leseopplevelsen må jeg nok foreta et aldri så lite tilbakeblikk for å se hva jeg har gått glipp av. Du verden for ei bok!
Andre bloggere om boka: Tine Sundal, My Criminal Mind, Bokbloggeir, Rita leser, Skribletoner, Min bok-og maleblogg, Reading Randi, Bøker & bokhyller
Flere av Fossum: Formørkelsen, Bakom synger døden
 |
 |
Siste kommentarer