Vakkert om det vonde

Vet du hva en snublestein er?
Jeg visste det ikke. Før jeg leste denne boka.
I følge jødisk tradisjon dør et menneske to ganger. Første gang er når det dør, slik vi alle skal en gang. Andre gang et menneske dør er når navnet ikke lenger nevnes.

Snublestein til minne om Hirsch Komissar i Klostergata 35 i Trondheim. Bildet er hentet fra nettstedet snublestein.no

Går du ut av Trondheim sentrum over Elgeseter bru vil du på venstre hånd se Samfundet, det berømte runde studenthuset.  Tar du gata til høyre, ned forbi Samfundet, vil du kunne finne denne snublesteinen i Klostergata 35. Og dette navnet er utgangspunkt for den historien vi blir fortalt i Leksikon om lys og mørke. Hirsch Komissar er tippoldefar til forfatterens barn.

Oppover bakkene vest for Samfundet, et sted mellom studentbyene Berg og Moholt ligger Jonsvannsveien 46, en velholdt villa.

Fra september 1943 og ut krigen var denne villaen tilholdssted for Rinnan-banden, og gikk under navnet Bandeklosteret. Navnet Henry Oliver Rinnan er synonymt med angiveri, infiltrasjon, tortur og drap, og han regnes som en av landets verste krigsforbrytere. I Bandeklosteret foregikk de mest grufulle og groteske ting.

Og det er dette boka skal handle om, en enkelt jødisk families skjebne under og etter krigen, samt historien om hvordan en sjenert skomakersønn kunne bli et av landets mest forhatte mennesker.
Om hvordan Hirsch Komissar blir arrestert i 1942, tilsynelatende nærmest ved en tilfeldighet, for så å bli likvidert senere samme år. Om skomakersønnen fra Levanger som oppsøker motstandsbevegelsen for å høre om de har bruk for ham, men blir avvist. Om hvordan nazistene tar imot ham i stedet, om hvordan han infiltrerer og angir, for senere å torturere og drepe.
Og kanskje det mest utrolige av alt. Gerson, sønn av Hirsch Komissar, kjøper Jonsvannsveien 46 noen få år etter krigen. Et hus som kona Ellen har store vansker med å bo i. Det ligger for mye vondt skjult i veggene. Om hvordan dette er med på å slite forholdet deres i stykker.

Som tittelen på boka indikerer har den på en måte en oppbygning som et leksikon der hvert kapittel inneholder ord på kapitlets bokstav. Noe som kanskje kan høres rigid og kjedelig ut. Men det er det så visst ikke.
Boka har et finstemt litterært språk som gjør at det blir vakkert å lese om alt det vonde. Boka veksler stadig i tid og perspektiv, mellom Hirsch Komissar og Henry Rinnan under krigen, mellom Gerson og Ellen etter krigen og forfatteren selv og hans familie i nåtid. Dokumentarisk i form, men likevel preget av stor dikterisk frihet, noe som gir boka et sterkt personlig preg.

Denne fortellingen gikk rett til hjertet på meg og satte seg fast der. Til tross for dypt tragiske hendelser og skjebner i nær familie er det rørende å lese hva forfatteren skriver under bokstaven T. 
«T for tilgivelse. T for tilgivelse. T for tilgivelse.»

En medmenneskelig bok som anbefales på det sterkeste!

Boka hadde jeg både som e-bok og lydbok. Lydboka er innlest av Kai Remlov.
Takk både til Aschehoug og Lydbokforlaget for boka.

Andre bloggere sin mening: Tine Sundal, Beathes bokhjerte, Hedvigs bokhjørne,

Mer om norske jøder og andre verdenskrig i Marte Michelets sterke bok «Den største forbrytelsen.