Stikkord: mons kallentoft

Forrykende god

En mann har det bra, er nærmest lykkelig. Han utforsker sin nye drone i et nedlagt industriområde, kameraet fungerer perfekt. Han flyr høyt og lavt. På toppen av ei 40 meter høy pipe ligger et lik.
Noe senere får politiet en link til en film som ligger på nettet. Den viser en liten gutt i et bur. En klokke teller ned. Mot slutten av filmen dukker en person iført et løvehode og løveskinn opp. Klørne er knivskarpe.

Mons Kallentoft er kjent for oss gjennom sine åtte bøker om etterforsker Malin Fors (den niende er utgitt i Sverige). Bøker jeg har likt svært godt, bortsett fra de to siste som har vært merkbart svakere (Sjeler av vind og Til jord skal du bli).
Denne gang har Kallentoft en medforfatter, Markus Luttemann, og dette er deres andre bok i Hercules-serien om politietterforskeren Zack.
Og bare så det er sagt med en gang; dette er en forrykende god krimbok.
Forfatterne leverer fra første side. De går rett på sak. De setter stemningen og spenningen umiddelbart, og den holder seg boka ut, stort sett uten et eneste dødpunkt.
Det er rått og heftig, i et iskaldt storbymiljø. Og skremmende. Skremmende fordi et menneskeliv er verdt så lite for noen mennesker. Det er kun en handelsvare. Noe man kan tjene penger på. Hundre tusen for et barn. Tjue tusen i inngangsbillett for å se på russisk rulett, så kommer veddemålene i tillegg. Narkotikahandelen med alle sine avskygninger, kampen om kundene, om territoriene.
En viss samfunnskritikk blir det også plass til. Dette utdraget der en kvinnelig ansatt i et asylmottak samtaler med politiet forteller en hel del:

«Kjære deg. Dere gir blaffen i disse barna. Spesielt hvis de har forsvunnet frivillig og, som i Ismails tilfelle, ringt og sagt at de har det bra. De etterlyses riktignok formelt i to måneder, men uten at politiet løfter en finger, og så henlegges saken.»
Zack og Deniz ser på hverandre.
Det var derfor Sirpa ikke fant Ismail i registeret over barn som er meldt savnet, tenker Zack. Han er allerede avskrevet.
«Det finnes bare en type flyktningebarn dere bestreber dere på å lete etter», fortsetter Margareta Svensson. «Vet dere hvem det er?»
«Nei.»
«Det er barna som har fått en utvisningsbeslutning fra Migrationsdomstolen. Da får dere pinadø fart på dere, og da forlenger dere etterlysningstiden til atten måneder.»
Deniz kikker ned i gulvet. Det blir stille i stuen, og Zack hører for første gang tikkingen fra et gammelt veggur med pendel som henger på den ene veggen.

Men forfatterne viser også andre sider, ikke bare den kalde, handlingsrettede, men også det vare og varme kommer fram. Måten et trist budskap formidles til en familie på er hjerteskjærende rørende i sin stillhet og enkelhet (side 235 for de som har lest boka).
Stemningsskapende detaljer finnes det flere av, noe som vitner om at forfatterne har arbeidet med språket. Et lite eksempel:
«Enda en frostskadet morgen. Politihuset grått og bistert, det får en til å føle seg like velkommen som en neve snø i nakken.»

Et par innvendinger har jeg likevel. Det har lenge vært en trend at flere av politiheltene skal ha en eller annen svakhet, det være seg alkoholmisbruk, et eller annet fra fortiden som kan være truende, eller noe traumatiserende fra barndommen. Av og til kan det virke som om forfatterne forsøker å overgå hverandre i slike ting. Zack har det meste og mer til. Det kan bli så mye at det faktisk kan bli forstyrrende for selve historien. Det er helt på grensen denne gangen.
Og reklamen forteller oss at man bør være forsiktig med inntaket av tran. Og denne boka hadde blitt enda bedre ved å redusere antall sidespor, ihvertfall et par stykker.

Og for dere som har fulgt med på bloggen min de siste par månedene har sikkert fått med dere at jeg kommenterer været i sluttscenene i krimbøker, ut fra tesen om at det er fryktelig mye vær ute og går.
Jeg skriver på en liten sak om det som kommer ganske snart, og denne boka vil komme høyt opp på den skalaen, liten storm antar jeg.
Takk til Kagge Forlag som sendte meg et eksemplar av boka.
(Denne boka finner du på lista mi over bøker med «Kriminelt dårlig vær«.)