Førr ei dame …

(Reklame. Boka er leseeksemplar fra Press forlag.)

Nok en norsk debutant. Denne gang en thriller med internasjonalt tilsnitt. Og med råtøff dame i hovedrollen.
Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidserfaring fra flerfoldige konfliktområder.
På ferie i Thailand får kjæresten Olav et illebefinnende under en klatretur. Og faller i døden. Olav arbeidet i Økokrim med et større prosjekt. I all hemmelighet. Liv vil forsøke å finne ut hva …

«Førr ei dame …» synger Halvdan Sivertsen. Om låta har surret på ørene til forfatteren er ikke godt å vite, men at den passer er det ingen tvil om.
Og ikke bare er hun råtøff, Liv Eriksson, men likandes også.
Det samme er historien forfatteren har snekret ihop. Tempo og driv nesten uten dødpunkter. Mange spennende karakterer i tillegg til hovedpersonen, deriblant en bukett businessmenn, herlig portrettert, nesten på kanten, litt sånn derre «Exit» light-typer med lassevis av penger.
En liten replikkveksling mellom gutta når de er på besøk hos Liv:

    «Det er koselig, rett og slett», sa Eskil. «Å sitte på kjøkkenet og drikke gløgg.»
    Rolf nikket. «I vårt miljø er kos ganske uglesett. Funkis er mer ansett enn furu, kan du si.»

Språklig fungerer det også. Korte, effektive kapitler krydret med dialoger fulle av brodd og snert gjør at det aldri blir kjedelig. Og stadig nye hendelser driver storyen framover i høyt tempo.

Så får det heller våge seg at tempoet blir vel høyt mot slutten, og vår heltinne blir litt over the top kreativ og troverdigheten får seg et kraftig skudd for baugen. Men skitt au, dette er reinspikka underholdning. Og jeg lar meg underholde. Hele veien. Fra Grünerløkka til Thailand, fra Kypros til Beirut sammen med denne superkvinnen som får selv Lara Croft til å fremstå som en bleik amatør i forhold.

Førr ei dame!

Andre bloggere om boka: Henningbokhylle, Hverdagsnett, Artemisias verden