Hevn og tragedie
Bok nummer to i denne serien starter et drøyt år etter der forrige bok sluttet.
Olivia, nå 25, har nettopp vendt tilbake etter en lengre reise i Mellom-Amerika. En reise for å få vite mer om sine røtter. Og for å få avstand til de som så langt i livet har stått henne nærmest, men som etter hennes mening svek henne totalt. Ved ikke å fortelle henne om hvem hun egentlig er. Hun er sint på de fleste, men aller mest på Tom Stilton, mannen som visste alt, men ikke sa noenting. Hun er ferdig utdannet politi, men vil ikke ha noe med yrket å gjøre. Hun vil studere kunsthistorie i stedet.
Ekspolitimannen Tom Stilton er stadig på vei oppover i livet etter å ha levd som hjemløs i mange år. Han har tilbragt et års tid på eiendommen til sine avdøde besteforeldre der han møysommelig har bygd opp igjen fysikken. Han har arvet noen penger som gjør at han har en grei grunnkapital. Grei nok til å flytte tilbake til Stockholm og sju trangbodde kvadratmeter på en lekter. Hos Luna. En hippielignende dame, som fatter interesse for denne sære mannen.
Nå er han såpass ovenpå at han vil hevne seg på politimannen Rune Fors, mannen som var hovedgrunnen til at det tidligere livet hans gikk i stykker.
Abbas, som jeg i omtalen av forrige bok kalte for den overjordiske knivmannen, ser i en avis fra hjembyen Marseille at noe tragisk har hendt. Han må reise tilbake dit. Han har også fått noe å hevne.
Så her er to menn på hevntokt, samtidig som Olivia dumper ned i en forferdelig tragedie. En femtenårig nabojente finner sin far hengende i et tau i stua. Tilsynelatende selvmord. Olivia blir involvert.
Hevn og tragedie, altså. Og selvfølgelig, som i første bok, kommer alle disse trådene til å vikle seg inn i hverandre etter hvert. Fullstendig usannsynlig. Men hva gjør vel det så lenge man blir underholdt?
Likevel skurrer det noe mer for meg denne gangen. Tilfeldighetene var mange i første bok, men at de skal være like mange enda en gang blir noen tilfeldigheter for mye. Når i tillegg historien i Marseille er så til de grader melodramatisk med sin enormt sterke kjærlighet, sine knivkastende sirkusartister, dritskumle gangstere og en flegmatisk Gauloisedampende fransk politisjef, ja da blir det en munnfull for mye. I denne delen av boka står klisjéene nærmest i kø.
Bedre er da historien i Sverige, inneholdende et svin av en rikmann. Utnyttelse og kynisme innen eldreomsorgen. Pengejag og korrupsjon. Utro tjenere i tollvesenet, narkotika og prostitusjon.
Igjen synes jeg bokas styrke er persontegningene, spesielt Olivia og Tom. Begge gjennomgår en spennende utvikling. Politikvinnen Mette og hennes eiegode ektemann Mårten er også to karakterer jeg liker utviklingen på. Men igjen tilbake til denne overjordiske knivmannen fra Marseille. Jeg kjøper ham ikke denne gangen heller.
Derfor, et lite hakk ned for meg i forhold til første bok. Men bevares, som underholdning på vei til og fra hytta og gjennom mange lange maletimer er det likevel mer enn godt nok.
Omtaler av bøker av samme forfattere; Sov du vesle spire, Springflo, Svart daggry, Koldbrann
Andre bloggere om boka: Bokbloggeir, Heartart
Siste kommentarer