En ørliten nedtur

Da er forsommerens malejobber unnagjort både på hytta og huset. Og som underholdning har jeg hatt de fire krimbøkene til Börjlind på øret; Springflo, Den tredje stemmen og Svart daggry. Og til slutt altså denne, Sov du vesle spire.
Gode bøker alle fire, og jeg har blitt glad i disse personene, Olivia, Tom, Mette og resten av kostebinderiet. I tillegg har jeg likt utviklingen deres.

Temaet denne gang er innvandring til Sverige og menneskehandel, nærmere bestemt organhandel. Og det er grusomme hemmeligheter som avsløres i denne boka. Hemmeligheter som dessverre har alt for dyp rot i virkeligheten. Menneskers higen etter penger har absolutt ingen grenser. Utnyttelsen av de svakeste er nådeløs.
I denne boka har Muriel fått en mer sentral rolle, et skadeskutt gatebarn som strever med å komme seg bort fra prostitusjon og heroin. Et varmt og vakkert portrett.

Dessverre synes jeg spenningen denne gang ikke har helt den samme nerven som i de to jeg likte best. Til det er historien fortalt litt for rett fram, uten de store overraskelsene. Etter tre bøker begynner jeg å kjenne triksene, samt oppbyggingen av historiene som alle har klare likhetstrekk. I tillegg er Olivia og Tom på en reise til Romania som fører dem ned i kloakken under Bucuresti, en reise i elendighet og total menneskelig fornedrelse. Forsåvidt framstilt med temperatur og medfølelse, men hele denne reisen fortoner seg mer som en unødvendig action-sekvens, ganske uvirkelig og lite troverdig.
Bedre da er beskrivelsen av kaoset rundt nyankomne flyktninger i Stockholm, og hvordan noen skruppelløst utnytter dette. Også flere av sekvensene som omhandler flyktningebarna er skrevet med hjertevarme og engasjement.

Summert opp synes jeg ikke dette er deres beste bok, en ørliten nedtur, men serien som helhet er helstøpt, velskrevet og spennende. Og jeg leser gjerne mer dersom det skulle komme.

I bokas store finale er det mer enn nok action. Og dette foregår i et forrykende tordenvær, så kraftig at pistolskudd blir forvekslet med torden, og strømmen kommer og går, noe som gir en grøsseraktig effekt. Derfor fortjener denne boka en plass sånn midt på treet på lista mi over Kriminelt dårlig vær. 

Mer av forfatterne: Koldbrann

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Heartart