Delt opplevelse

Etter å ha tilbrakt fire fantastiske bøker av Peter May på de forblåste Ytre Hebridene i Skottland, forflyttes jeg til Paris. Til en ny serie som har fått navnet Enzo-filene. (Oppdatering: En oppmerksom leser har fortalt meg at Enzo-filene ble skrevet før Lewis-trilogien. Men på norsk er de utgitt i omvendt rekkefølge.)
Navnet henspeiler på bokas hovedperson, Enzo Macleod, et sted i førtiårene, utvandret kriminaltekniker fra Skottland, nå bosatt i den franske småbyen Cahors. Enkemann, med tenåringsdattera Sophie. Og med en eldre datter fra et tidligere ekteskap som ikke vil ha noe som helst med ham å gjøre.

Enzo inngår et veddemål om å løse gamle kriminalmysterier.
Og det første han gir seg i kast med er forsvinningen/drapet? på en fransk maktperson som ble sporløst borte for 10 år siden. Handlingen foregår stort sett i Paris i 2006, med en del utflukter til andre steder i Frankrike.

Etter nærmest å ha fråtset i vakkert språk, storslått natur og spennende krimplott i de fire forrige bøkene av May, er det med en usikker kribling jeg gir meg i kast med denne.
Og for å starte med konklusjonen – det ble en delt opplevelse.

At Peter May kan skrive er det ingen som helst tvil om. Igjen overbeviser han med språklig eleganse og lekenhet. Boka er oversatt nokså spesielt siden det opereres med en hel del franske ord og uttrykk, sannsynligvis for å gi teksten en ekstra fransk tøtsj. For meg fungerer det bra, siden jeg kan litt fransk, men det kan muligens være forstyrrende hvis du ikke er bevandret i språket.
Persongalleriet er nennsomt sammensatt, med en likandes hovedperson, en bedårende datter med en ikke fullt så bedårende kjæreste, en arrogant journalist, diverse utålelige maktpersoner helt opp på ministernivå, en yppig studine med en illsint far. Samt en mystisk og meget vakker femme fatale. Pluss en flokk med andunger og en gjenstridig metalldetektor.
Legg så til en underfundig, leken humor og en dæsj romantikk, så skulle vel alt ligge til rette for en god leseopplevelse?

Forsåvidt blir det det på grunn av alt det ovennevnte. Likevel går det noe trått her og der. Plottet er greit skrudd sammen. Men det er utførelsen som blir så sabla langdryg innimellom. Fordi Enzo og hans medhjelpere må finne betydningen i en uendelig rekke med spor som den skyldige har lagt ut. Og mye av denne jakten på svar foregår på nettet. Og det er ærlig talt ganske så kjedelig å lese om det ene søket etter det andre med ørten hundre tråder. Og når disse trådene i tillegg er så søkte og totalt ukjent for meg som leser blir akkurat disse delene av boka rett og slett søvndyssende. Som en Dan Brown på sparebluss.

Derfor – persongalleriet gjør at jeg gleder meg stort til et gjensyn. Så er det bare å håpe på et plott som fenger mer i neste Enzo-fil.

Boka er oversatt av Ragnhild Aasland Sekne og Anlaug Lia.
Takk til Goliat Forlag for boka.

Andre bloggere sin mening: Boksnakk og lesetips, Bentebing’s Weblog, Leselukke

Mer av Peter May: Svarthuset, Lewismannen, Lewisbrikkene, Coffin Road, Drapet på Entry Island, Jeg svikter deg aldri