Indre spenning

Prisvinnende debutant denne gang. «Sølvveien» vant prisen for beste svenske krim i 2018, og sannelig stakk den også av med «Glassnøkkelen» nettopp (beste nordiske krim).

Vi skal langt nord i Sverige, til midt i tjukkeste innlandet, til et fiktivt lite sted med navnet Glimmersträsk.
Her møter vi Lelle. Det er midtsommer, nettene er lyse, og han benytter hvert minutt av våken tilstand til å kjøre rundt i bilen, kjederøykende, på en endeløs leting etter Lina. Datteren som forsvant sporløst for tre år siden, sytten år gammel. Han leter langs Sølvveien, som strekker seg fra kysten og helt inn til norskegrensen.

Denne boka føyer seg pent inn i rekken av svenske krimbøker de siste årene fra små steder, der alle kjenner alle. Tror de …
Der mistenksomheten lever i beste velgående. Der medmenneskelighet er mangelvare. Der fåmælthet er en dyd.

Og til dette samfunnet kommer tenåringsjenta Meja. Sammen med sin mor – en rødvinspimpende kunstnersjel som har flyttet sammen med nok en ny mann, en i en uendelig lang rekke. En mann hun har truffet på nettet. Som eier et falleferdig vrak av et hus langt inne i skogen.

Så forsvinner ei jente som er på campingtur med kjæresten, ei jente som er svært lik Lina …

«Sølvveien» er en lavmælt, stilleflytende fortelling om en mann helt nede på sitt sjelelige grunnfjell, fortært av sorg over sin elskede datter.
En fortelling om et løvetannbarn som til tross for morens stadige skifter både i bosted og sjelelig tilstand likevel klarer å holde hodet over vannet. Så vidt.
En rørende fortelling om hvordan mannens og løvetannbarnets liv etter hvert først skal tangere hverandre, for så å binde dem sammen.

Framstilt i en vâr, poetisk språkdrakt. Med en indre, dirrende spenning. Finstemt med naturen og menneskene den beskriver.
Det er i dette landskapet boka er på sitt beste, i skjæringspunktet mellom menneskenes indre tristesse og alt det golde rundt dem, både i form av menneske og natur.

Den ytre spenningen, spørsmålene om Lelle vil finne Lina, og hvem står bak forbrytelsen bygges langsomt og møysommelig opp mot den utløsende slutten. Jeg hadde min gjerningsmann allerede halvlest – som viste seg å stemme. Derfor ingen grøssende wow-følelse for min del.
Uansett, en svært vellykket krimdebut hvor særlig språket og beskrivelsen av hovedpersonenes indre imponerer.

«Sølvveien» er oversatt av Inge Ulrik Gundersen. Lydbok innlest av Reidun Berntsen.

Boka fikk jeg som lytteeksemplar fra Lydbokforlaget, og leseeksemplar fra Gyldendal. Takk til begge.