Sprudlende stupmørk

Hillevågsgjengen, denne skadeskutte, vindskeive samlingen individer, så føkka, så utenfor, så hinsides alt annet i det norske litterære universet er tilbake.
Etter å ha fulgt dem gjennom «Vi ses imorgen» og «Angrep fra alle kanter»,  etter å ha ledd og grått, etter å ha vært med på deres sjeldne oppturer og desto flere nedturer, etter å ha tilbrakt timer sammen med disse menneskene, milevidt unna normal moral og livsførsel, etter å ha sittet måpende av denne forfatterens utrolige fantasi og unike fortellerevne er det så utrolig herlig å bare rope ut at denne gang har Tore Renberg pinadø overgått seg selv.

Det er like oppunder jul 2012, i verdens rikeste by i verdens rikeste land og alle hjerter gleder seg. Vel, ikke riktig alle. Hillevågsgjengen surrer rundt i sin småkriminelle verden uten å føle at de er en del av denne velstanden. De har på en måte stagnert. Men dette til tross, gjengens ubestridte leder, Jan Inge, ser lysere på livet enn på lenge. Han skal gifte seg. Med Beverly, sin amerikanske gudinne.
Rudi, Jan Inges bestevenn, gruer seg litt til dette. Han skal holde tale. Chessi, Jan Inges søster og Rudis kjæreste, er gravid. Med tvillinger. Rudi er sannsynligvis faren.
I huset i Hillevåg finner vi også brødrene Ben og Rikki og serberen Dejan. Og nedgravd i hagen ligger et par lik.
Tilsynelatende Hillevågidyll.
Men en slange har kommet inn i paradis…..

Så kastes vi ut i en ellevill seilas. Så utrolig, heidundrende spinnvill, så sprudlende stupmørk at til og med en Quentin Tarantino ville nikket anerkjennende. Politimannen Tommy Pogo dukker opp, i en overraskende setting. Nancy Rose Botnevass fra Kvinesdal gjør comeback. Hun og Rudi gjorde i sin tid en pornofilm han helst vil glemme. Og fra et sted på det forblåste Jæren dukker eks-skiløperen Bjørn Stanley opp. Inkarnasjonen på en svartkledd, iskald leiemorder.
Og det blir jakt og blod og vold og gørr og hevn og dop og sex og gud vet ikke hva, langt ut i det hinsidige. Politisk totalt ukorrekt, deilig usmakelig.

Men det er også noe mer i denne boka.
Bakenfor dette actionfilm/mafiafilmlignende universet finnes det nemlig noe helt annet. Noe varmt, noe fint, noe menneskelig, noe vakkert. Om vennskap, om kjærlighet, om lojalitet, om forsoning. Beskrevet med en nedtonet stemning, vârt, varmt, tårefremkallende, nærmest sakralt.

Lydbok denne gang, lest av forfatteren selv, på umiskjennelig Stavangerdialekt, med en aldeles herlig innlevelse. Hørt på toget tur/retur Vennesla-Oslo. En tur som ikke var lang nok til hele boka, så jeg syntes det var synd at jeg ikke skulle til endestasjonen. Jeg kunne tatt en rusletur i Hillevåg!

Disse bøkene blir kalt for Teksas-trilogien. Og med det kan det se ut til at dette var de siste ordene om Jani, Rudi og Chessi. Til manges store sorg.
Men!
På forfatterens facebookside fant jeg følgende kommentar på et innlegg, skrevet av forfatteren selv: Det blir et fjerde bind. Tvillingene må jo få komme til verden 😄
Djiises, så føkkings utrolig deilig!

Andre bloggere om boka: BokBloggBerit, ebokhyllami

Omtale av andre bøker av forfatteren: Du er så lys, Angrep fra alle kanter, Ingen tid å miste, Tollak til Ingeborg